Vi i Industri- og næringpartiet (INP) rister oppgitt på hodet til de mange døfødte klima- og natur-relaterte ideene som presenteres i NRK Innlandet sin sendetid:

Så var tilfelle 23. april. Da var det et innslag i NRK Innlandet om en ny såkalt klimapanel.

Det var arkitekt Lasse Haldrup Juul og ansatt i Innlandet fylkeskommune Dagfinn Claudius som reklamerte for denne klimapanelens fortreffelighet i et «våtere, villere og varmere» klima.

Det var snakk om ytterkledningspanel laget av malmet furu. Men bruk av malmet furu er ikke noe nytt.

Malmfuru har blitt brukt og regnet gjennom uminnelige tider som de mest varige og værbestandige materialer.

Kjerneveden i furu er rødlig på farge, fordi den inneholder harpiksstoffer og kalles malme. Den gule yteveden bygger kjerneveden. Det er rotstokken på furu som har størst andel kjerneved. Høyere opp i furua avtar andelen kjerneved til fordel for yteved.

Det er de største og eldste furuene som har mest malmet kjerneved.

Derfor er kledningsbord med mye malme, f eks 100% malme, en eksklusiv og kostbar vare.

Folk flest har ikke råd med å kle huset sitt med så dyr panel.Klimamelk og miljømelk for å redusere metanutslipp, pløye trekull i bøndenes åkre som karbonlagring, alternativ hogst til flatehogst av hensyn til klima og natur, men som ikke gir industrien nok virke, grave igjen grøfter i myrer og meie ned trær på myrene av hensyn til klima og natur - såkalt restaurering av myr.

Alt promoteres i klimaet og naturmangfoldets navn.

Svært ofte avslører idéene mangel på sunn fornuft og også faglig innsikt og erfaring.

Derimot er profilen (tverrsnittet) på den liggende klimapanelen i programinnslaget til NRK uklok mht til avrenning av regnvann. Profilen er lite bærekraftig, dersom klima blir «varmere, våtere, villere». Slik profilen er utformet så samles regnvann i spaltene mellom bordene.

Det er ikke bra på sikt med tanke på råte.

For å sikre rask avrenning av regnvann må klimapanelen ha en skrå flate øverst på bordet (se de to røde strekene på illustrasjonen) og ikke en horisontal flate. Liggende ytterpanel som er i handel på byggevarehusene i dag har klokelig lenge hatt en slik skrå flate.

I Innlandet faller regnet som oftest relativt rett ned. Da er takutstikk den smarte måten å beskytte ytterveggen mot nedbøren. I dag har det imidlertid blitt en trend å bygge hus uten takutstikk. De visuelle arkitektoniske trender synes viktigere enn de funksjonelle.

Huset i TV-innslaget til NRK Innlandet mangler takutstikk. Dette er enda en lite bærekraftig detalj med tanke på et framtidig mer nedbørsrikt klima.

I TV-innslaget nevnes flatehogst som årsak til at det er så lite malmet furuvirke i skogen. Det er feil.

Det er ikke hogstformen som bestemmer malmingen, men omløpstiden en velger å ha på furuskogen. Det vil si hvor lenge en lar furua vokse før den hugges.

Praktisert omløpstid for furu regnes å være 100 -110 år og lengre avhengig av jordsmonn og høyde over havet. Mest malme får en som nevnt i de største og eldste furuene, hvilket fort kan bli et eksklusivt krav. Derfor skal en enten ha meget god råd eller være eier av gammel furuskog for å kle huset med denne klimapanelen.

Statskanalen NRK stiller til stadighet sin mikrofon og kamera til rådighet for reklame for mer eller mindre naive politisk grønne prosjekter.

Når det i tillegg ikke kommer fram kritiske spørsmål og kommentarer i programinnslagene, blir det reklame og for dumt.