Mange som søker høyere utdanning til høsten går nå og lurer på om valget de har gjort vil ruste dem for et arbeidsmarked i rask endring: Har jeg valgt fremtidsrettet nok? Er kunnskapen jeg tilegner meg i det hele tatt relevant når jeg er ferdig utdannet?

Dette er gode spørsmål. Samtidig må de ikke få overskygge alle andre hensyn i jakten på det rette studiet.

Det å sørge for at studiet ditt er fremtidsrettet nok er tross alt vår jobb som universitet. Jeg håper derfor at disse betraktningene om fremtidsutsiktene for de ulike utdanningene ved NTNU i Gjøvik kan gjøre deg tryggere når du som studiesøker nå skal ta ditt valg.

Studiene ved NTNU i Gjøvik er delt inn i fem overordnede områder: informatikk, helse, teknologi, design og økonomi. Og ettersom pilotprosjektet Gjøvik Cyber City nylig ble lansert på campus, begynner jeg like greit med informatikk.

Informatikk handler om å lage og forstå datasystemer. Denne kunnskapen er allerede av stor betydning for samfunnsutviklingen, og ifølge en rapport fra Samfunnsøkonomisk analyse vil vi med dagens tempo mangle 40 000 ansatte med IT-utdanning innen 2030.

Rapporten vurderer behovet for cybersikkerhetseksperter som spesielt stort. Allerede i dag utdannes to av tre av Norges sikkerhetseksperter ved NTNU i Gjøvik – og med åpningen av Cyber City er vi sikre på at dette fagmiljøet kommer enda nærmere arbeidslivet.

Mange har helt sikkert også fått med seg at det nå er mulig å søke legeutdanning hos oss. Det er et resultat av anbefalinger om å opprette 440 nye, desentraliserte medisinplasser innen høsten 2027 for å dekke det nasjonale behovet for leger.

Og det er på ingen måte bare leger vi mangler. Nordmenn føder færre barn enn tidligere og lever stadig lenger. De neste tiårene ventes derfor andelen eldre i befolkningen å øke betydelig.

Det vil føre til et større behov for helsepersonell, noe både NAVs årlige bedriftsundersøkelser og SSBs fremskrivinger av arbeidsmarkedet frem mot 2040 bekrefter.

Helsefagutdanninger har alltid vært et sikkert valg. Med denne utviklingen kan du som ønsker å bli sykepleier eller ergoterapeut være tryggere enn noensinne på at det vil være behov for din kompetanse også i fremtiden.

Hva med teknologi- og ingeniørutdanningene? Norge tar mål av seg å være et lavutslippsland innen 2050. Det vil ifølge Klimautvalget 2050 kreve store investeringer i lavutslippsløsninger og fornybar energi.

Vi trenger en grønnere bygg- og anleggsbransje. Vi trenger en mer miljøvennlig transportsektor. Og vi trenger smartere byer. Hva har alt dette til felles? Det vil kreve en god og stabil tilgang på dyktige ingeniører og teknologer.

I NITOs behovsundersøkelse for 2024 melder over halvparten av arbeidsgiverne om et stort behov for ingeniører. Også her vil det bli snakk om en betydelig kompetansemangel innen 2030 hvis det ikke utdannes flere ingeniører, advarer organisasjonen. Samtidig påpeker de at det gir en unik mulighet for de som nå skal søke høyere utdanning.

Det er dessverre ikke alle som har samme forutsetning for å bruke teknologien vi omgir oss med. En sentral del av designfagene våre dreier seg derfor om å gjøre internett og andre deler av den digitale verden tilgjengelig og brukervennlig for alle.

Undersøkelser utført av forskere på NTNU i Gjøvik viser at det fremdeles gjenstår mye arbeid før vi som samfunn er der vi skal være. Og da har jeg ikke engang nevnt betydningen bærekraftig webutvikling vil ha på veien mot en karbonnøytral fremtid.

Veien fremover vil i det hele tatt kreve store omstillinger. Skal det la seg gjøre på en god måte, trenger vi ledere og ansatte som er i stand til å se de lange linjene og det store perspektivet.

Det er her økonomi- og ledelsesfagene kommer inn i bildet. Økonomiske beslutninger former enkeltmennesker og samfunn, og i en verden i rask endring vil behovet for ansatte med solid økonomi- og virksomhetsforståelse være større enn noen gang.

Hva forteller alt dette oss?

Det forteller oss at det er liten grunn for studentene våre å bekymre seg for om kunnskapen de tilegner seg gjør dem ettertraktet eller rustet til å bidra i fremtidens samfunn.

Det forteller oss også at du som studiesøker trygt kan vie jakten på fremtidsstudiet litt mindre oppmerksomhet og heller konsentrere deg om på hvilket område du er mest motivert til å bidra.