Vi er to damer i «vår beste» alder med et halvt livs erfaring fra Arktis og Antarktis. Tidligere denne uken lastet vi forsyninger for ni måneder, og dro til Bamsebu, en tyve kvadratmeter stor fangsthytte 140 kilometer sør for Longyearbyen. Da vi startet å drømme om denne overvintringen var det et personlig ønske om å komme tett på naturen og oppleve Svalbards villmark gjennom en hel vinter. Etterhvert er prosjektet blitt noe mer. Forskere fra NASA, Scripps Oceanography og Norsk Polarinstitutt er med på laget. Vi skal samle data om fytoplankton, havplast og nordlyset. Vi skal kartlegge saltinnhold, og temperaturendringer, og vi skal dele det vi finner med ungdommen. Gjennom månedlige interaktive klasserom skal vi engasjere ungdom over hele verden med siste nytt fra Arktis – direkte via satelitt. De store forskningsinstitusjonene er med fordi de har troen på oss – fordi vi har troen på ungdommen.
Hilde kom til Svalbard for snart 25 år siden, og særlig det siste tiåret har klimaendringene vært enorme. Fra å være en arktisk ørken er det nå mer regn, mer snø, og i 2015 resulterte det i et stort snøskred i Longyearbyen og Svalbards to første klimadødsfall. I Antarktis har Sunniva jobbet side om side med forskere, og deres funn de siste årene har skremt henne mer og mer; nye arter som dukker opp, stadig smeltende isbreer, svære iskapper som forsvinner.
Med denne forskningen som understreker klimaendringene følger media og populærvitenskap opp med dommedagsnyheter: Det er så mye forferdelig som skjer! Mennesker på flukt på grunn av flom eller storbranner, havene er fulle av plast, dyrearter er utrydningstruet. Her skal ungdommen overta en avskoget, utsultet, overopphetet klode, og de vet ikke hva de skal gjøre med den. Klimafrustrasjon er økende. Med Hearts in the Ice-prosjektet ønsker vi å snu dette til noe positivt. Vi må la være å fokusere på alt som er så forferdelig galt, vi må begynne å fokusere på hva vi faktisk kan gjøre for å skape en endring. Inspirasjon kommer lettere når vi bryr oss, og naturen er latterlig enkel å bry seg om. Ikke minst går dette engasjementet helt ned på individnivå. Alle som bryr seg bidrar. Hver plastbit, sneip eller bruskork som havner i en søppelbøtte, havner ikke i havet. Hver handling nytter.
Med vår felles kjærlighet for naturen ønsker å inspirere ungdommen til å ta de riktige valgene, så de igjen kan inspirere sine foreldre og besteforeldre. Ungdommen må vekk fra skjermene og ut i naturen for å oppleve, utforske, bli engasjert og bry seg. Moder Jord trenger sine døtre – og sønner.