Beredskap: Selv om vi rustet opp før andre verdenskrig, ventet vi for lenge. Det vi gjorde, kom for sent.
Det fikk vi betale dyrt for. Aldri mer, sa vi. Nå er tida igjen overmoden for å styrke forsvaret. Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen har lagt fram sitt fagmilitære råd og ønsker et norsk militærvesen som kan «avskrekke og berolige». Det ble lagt frem fire helhetlige alternative strukturer for framtidas forsvar.
Ifølge forsvarssjefen er det kun alternativ A som fullt ut vil møte de sikkerhetspolitiske utfordringene Norge står overfor. Alternativet gir oss et sterkt forsvar som kan bidra til avskrekking, men også til å berolige og bevare stabiliteten i nærområdene våre. I tillegg kan Norge øke sitt bidrag til Nato og være bedre rustet til å motta allierte forsterkninger.
Styrke Hæren
Forsvarssjefens fagmilitære råd kan tolkes som en kritikk av regjeringens forsvarspolitiske retning. Forsvarssjefen gir råd om å styrke Hæren, også med egne helikoptre som høyreregjeringen har insistert på å frata Hæren. Han vil ha en egen brigade i Sør-Norge Da er Innlandet og Østerdal garnison en naturlig plassering. Forsvarssjefen vil øke forsvarsevnen for å kunne møte ulike trusler i hele landet, ikke minst for å bevare stabiliteten i nordområdene.
LES OGSÅ: EU og EØS har svekket immunforsvaret
Russland har blitt en mer uforutsigbar og nærgående aktør. Norge kan havne bak Russlands forsvarslinje, har Arbeiderpartiets forsvarspolitiske talsperson Anniken Huitfeldt uttalt. Under president Vladimir Putin har Russland vist seg å bli mer selvhevdende. Det synes å være en større russisk vilje til å kjempe en stormaktkamp som kan resultere i en ny stormaktrivalisering.
Opprusting i nord
En styrking av Forsvaret bidrar til at vi får en nasjonal opprusting av forsvaret i nord. Det vil ha en beroligende effekt på Russland fordi det vil redusere behovet for alliertes/amerikanernes oppgaver der i fredstid. Russerne er mistenksomme på motivene bak økt overvåkning og øvelser i nord. Et sterkere nasjonalt forsvar vil begrense spenningen. Dessuten vil vi være litt mindre avhengig av USA.
Det er akkurat det samme beløpet som regjeringen har «gitt bort» i skattelettelser for de rikeste.
Mona Stormoen
Koronapandemien forandrer ikke på det faktum at vi lever i en mer usikker og uforutsigbare verden og at vi dermed må bruke mer på forsvar, sa generalsekretær Jens Stoltenberg på en pressekonferanse i Nato 19. mars. Når vi investerer mer i forsvar og sikkerhet øker vi samtidig kapasiteten og mulighetene til å håndtere en rekke uforutsette kriser og nasjonale katastrofer fordi Forsvaret bidrar med støtte til det sivile samfunn, sa Stoltenberg.
Ny langtidsplan
Arbeiderpartiet brukte mer på forsvar enn regjeringen i sitt alternative budsjett for 2019. Selv om Arbeiderpartiet ikke har god erfaring med å inngå forlik med Høyre-regjeringen, avviser ikke Huitfeldt et nytt forsvarsforlik. Forsvarsministeren må imidlertid komme med et godt forslag til ny langstidsplan nå, etter planen 3. april.
LES OGSÅ: Krisetider
Politikerne våre må være villige til å prioritere en kraftig styrking av Forsvaret. Alternativ A utgjør etter hvert 25 milliarder kroner ekstra pr. år for å styrke forsvaret. Det er mye penger, men det er akkurat det samme beløpet som regjeringen har «gitt bort» i skattelettelser for de rikeste i landet vårt. Forsvaret for alt vi har og alt vi er bør ha tydelig prioritet!