Klassekampen 20. mai hadde en kronikk med tittel «Skattedansen». Undertittelen var: «Avsløring – fordømmelse – bagatellisering – stillhet».
Saken dreide seg i første rekke om ansettelsen av Nicolai Tangen som sjef for NBIM (Norges Bank Investment Management). Først avslørte media at mannen, som er mangemilliardær, har gjemt mesteparten av formuen sin på skatteparadiser som Cayman Island og Jersey.
LES OGSÅ: Vi er aldri på Lindmo
Vi fordømmer slike økonomiske krumspring fordi skatteflukt resulterer i økte forskjeller, svekking av velferdsordninger og dårligere konkurransevilkår for selskaper som betaler skatten sin på riktig måte.
Bagatelliseringen kommer faktisk fra sjefen for Norges Bank, Øyvind Olsen. Han sier at det ikke er ulovlig, men ganske vanlig å skjule formuer på denne måten i dagens høykapitalistiske samfunn! Så har det blitt en øredøvende stillhet. Vi venter i spenning på en avgjørelse.
Det samme har skjedd med den norske gullgruva Equinor. Det ble avslørt at de hadde rotet bort 200 milliarder i USA. Til og med kjøpt en kalkun for 700.000 kr – veldedighet, ble det sagt. Alle med en smule respekt for penger og velferd fordømte hele greia.
LES OGSÅ: På dugnad for å gjøre de rikeste rikere
Ledelsen fra topp og ned et lite stykke ble intervjuet, og alle beklaget og bagatelliserte saken. Det gjorde ikke de tillitsvalgte i firmaet. De hadde ropt høyt og advart i flere år til ingen nytte. Vi, staten altså, eier 67 prosent av aksjene i den bedriften! Så ble det stille, og vi spør hvem blir stilt til ansvar for dette?