GJØDSELDEBATTEN: Men begge disse er i det minste noe vi er avhengig av. Det er vi ikke av gjødslingen.
Kunstgjødsel i skogbruket er ubestridelig omstridt, og kunstgjødselproduksjonen har sitt eget negative klimafotavtrykk som sammen med andre negative effekter på skogen og klima gjør det misvisende å kun telle positiv effekt og ikke negativ.
Debios innlegg fikk et svar fra almenningsbestyrer Gaute Nøkleholm 1. desember.
Siden innlegget hans ble publisert, har både MDG Stanges Susan Nacey og pensjonert skogtekniker Knut Dannevig kommet med grundig og saklig kritikk av skogsgjødslingen som gjør det unødvendig for oss å begrunne det ytterligere.
Vi synes likevel det er verdt å kommentere på enkelte aspekter ved svarinnlegget.
Viser til forskning
Innledningsvis anklager Nøkleholm Debio og MDG for å «oppheve seg til forvaltere av en høyere sannhet», men det vi altså har gjort er å henvise til forskning.
Nøkleholm, som kun støtter seg til Klimakur 2030-rapporten, beskriver denne selv som et kompromiss mellom ulike interesser og henviser til demokratiske prosesser og politiske veivalg.
Vi er jo ikke uenig i beskrivelsen: Kritikken Klimakur 2030 har mottatt fra et bredt utvalg miljøorganisasjoner og forskningsinstitutter har nettopp handlet om at man i rapporten har kompromisset for mye mellom næring og miljø i klimaets og miljøets disfavør.
LES OGSÅ: En del av løsningen
I resten av det nye innlegget til Nøkleholm møter han ikke argumentene som handler om biologisk mangfold eller forurensning, og han gjør seg avhengig av å ignorere alt som er blitt skrevet om gjødslingens klimaeffekt når man teller både positive og negative konsekvenser:
Gjødselproduksjon utgjør i dag tre til fem prosent av det globale gassforbruket og kunstgjødselproduksjon utgjør en prosent av det globale klimagassutslippet gjennom ammoniakkproduksjonen alene. Produksjonen av kunstgjødsel er i seg selv et klimaproblem.
Ingen positiv effekt
Hvis kunstgjødselproduksjonen og alt det vi i tidligere innlegg har lagt fram om konsekvensene av gjødslingen, som utslipp av den potente klimagassen lystgass (lystgass er en 300 ganger kraftigere klimagass enn CO2) og ødeleggelse av sopprøttene (som også har en positiv betydning i CO2-binding), er en større negativ klimapåvirkning enn CO2-bindingen gjødslet skogsvekst gir, sitter vi ikke igjen med en i sum positiv effekt av gjødslingen.
Da blir det irrelevant å liste opp antallet tonn CO2 gjødslingen bidrar til å binde fordi det er et ufullstendig regnestykke som kun teller plusser og ikke minuser.
Det blir irrelevant hvor mange dyr som beiter i skogen fordi den diskusjonen må også involvere beiting mot kraftfôr og flere andre klimavariabler.
Det blir irrelevant hvor mange kilo eller gram det gjødsles fordi det uansett ikke har noen positiv netto klimaeffekt, kun økonomisk for skogseiere. Denne innvendingen handler altså kun om klima, ikke de andre negative miljøeffektene kunstgjødselen har. De kommer i tillegg.
Nøkleholm skriver tidlig i sitt innlegg at «klimautviklingen er den enkeltfaktoren som beviselig vil kunne endre vårt artsutvalg radikalt». Her vil nok FNs ekspertpanel si seg uenig.
I 2019 kom hovedrapporten fra FNs naturpanel som advarte om at menneskelig aktivitet truer eksistensen til én million ulike arter, i Norge 2000 ulike arter.
Rapporten er basert på omfattende dokumentasjon og forskning på de siste femti års negative endringer i biologisk mangfold. Konsekvensen av den dramatiske nedgangen i artsutvalget er det de kaller «økologisk kollaps», dvs. at økosystemer ikke er i stand til å opprettholde seg selv.
Det er vanskelig å tilstrekkelig understreke hvor dramatisk dette faktisk er. FNs naturpanel presenterer flere årsaker til situasjonen og de to første er i en særklasse: Disse er endret arealbruk, hvor både landbruk og skogsbruk inngår, og rovdrift på dyr og planter. Klimaendringer kommer først på tredjeplass, tett fulgt av forurensning, deriblant avrenning fra kunstgjødselbruk.
Både landbruk og skogsbruk er en inngripen i naturen og har en negativ påvirkning, men begge disse er i det minste noe vi er avhengig av. Det er vi ikke av gjødslingen.
Målet med økologisk landbruk er å spille på lag med naturen og redusere den negative påvirkningen.
Man ønsker i størst mulig grad å etterligne naturens egne prosesser med lokale kretsløp og omsorg for det dyrebare jordlivet, blant annet ved å unngå eksterne innsatsmidler med negativ miljøeffekt, som kunstgjødsel beviselig og veldokumentert har.
Vi mener at skogsbruket burde gjøre det samme.