VANN: 320 milliarder må til for å sikre rent vann i springen.
Nye tall som Norsk Vann har fått utarbeidet viser at behovet for å investere i vann- og avløpsinfrastruktur i kommunene fortsetter å vokse. 320 milliarder kroner må til de neste 20 årene for å sikre rent vann i springen og forsvarlig rensing av avløpsvann. Det får store konsekvenser for gebyrene.
Manglende investeringer kan i verste fall gå ut over liv og helse, og forringing av natur og miljø. Kommuner som ikke kan levere nok og godt drikkevann, eller ikke møter myndighetenes krav til rensing av avløpsvann, vil etterhvert få problemer med å utvikle sine lokalsamfunn. Vi ser eksempler på at nye boligprosjekter og næringsetablering må legges på is inntil kommunene oppfyller kravene i utslippstillatelsene.
Nettet er dyrest
De største kostnadene er forbundet med ledningsnettet som frakter drikkevann ut til innbyggerne, og avløpsvann tilbake til renseanleggene. Ledningsnettet må både bygges ut og fornyes, for å møte endrede kapasitetsbehov som følge av befolkningsvekst og endret bosettingsmønster, og fordi deler av ledningsnettet er gammelt og fungerer dårlig.
I tillegg er det behov for å bygge ut kapasitet på vannbehandlingsanlegg og oppgradere gamle vannverk, blant annet for å møte krav til forsyningssikkerhet og håndtere konsekvenser av klimaendringer. Renseanlegg for avløpsvann må også bygges ut og oppgraderes for å møte myndighetenes rensekrav, og for å håndtere utfordringer knyttet til villere og våtere klima.
Enorme summer
Samlet sett beregner Norsk Vann og Norconsult investeringsbehovet til ca 320 milliarder kroner for perioden 2021 til 2040. Over 70 prosent av investeringene vil være kjøp av tjenester og utstyr fra privat næringsliv – fra rådgivnings- og planleggingstjenester til anskaffelser av rørmateriell, bygg- og entreprenørtjenester osv. Investeringene de neste 20 årene vil i så måte stimulere arbeidslivet over hele landet, forutsatt at kommunene settes i stand til å gjennomføre dem.
Kommunene er lovpålagt å yte vann- og avløpstjenester etter selvkostprinsippet. Det betyr at de som bruker tjenestene skal betale det disse tjenestene koster. Kommunene kan ikke tjene penger eller gå i overskudd på vann og avløpstjenestene. I tillegg skal dagens brukere verken subsidiere eller bli subsidiert av fremtidige innbyggere.
Kort fortalt har innbyggerne i landets kommuner over lang tid betalt for lite for vann- og avløpstjenester. Kommende generasjoner nå må belage seg på å betale vesentlig mer. Et forsiktig anslag fra Norsk Vann peker på en tredobling av gebyrene for gjennomsnittsabonnenten i norske kommuner. Det innebærer en økning fra dagens om lag 10.000 kroner i gjennomsnittlige kommunale vann- og avløpsgebyrer, til i overkant av 30.000 kroner.
Kort fortalt har innbyggerne i landets kommuner over lang tid betalt for lite for vann- og avløpstjenester.
Thomas Breen, direktør i Norsk Vann
Om Norsk Vann:
Norsk Vann er den nasjonale interesseorganisasjonen for vannbransjen i Norge, og har som formål å hjelpe medlemskommunene og interkommunale selskaper med å levere trygge og gode vann- og avløpstjenester til innbyggerne.