SVARER: Ordfører Einar Busterud slår tilbake mot kritikken i jernbanesaken.
Tom Gulbrandsen skriver i et innlegg at «mutter´n lærte meg at ærlighet varer lengst». Dessverre snakker vi ikke om livslang læring i hans tilfelle. Jeg tipper mora hans også sa at han ikke skulle lyve om andre. Også det har han glemt.
Saken er: «Nå eller aldri» hadde bestilt en illustrasjon hos Norconsult, en leverandør Hamar kommune også har en rammeavtale med. Jeg bestilte en oppdatert versjon (mer foto-lik illustrasjon) fordi jeg mente den ville være nyttig til forhandlingene med Bane Nor. Prisen for kommunen var 15.000 kroner pluss moms. Bestillingen ble gjort et par måneder etter at «Nå eller aldri» hadde fått sitt opprinnelige produkt.
Bestillingen
Gulbrandsen mener tydeligvis at en illustrasjon ikke kan ha to ulike bestillere. Derfor må det være «en av de to, ordfører Busterud eller «Nå eller Aldri», som juger så det renner av de» for å sitere hans lyriske formuleringer. Hvis naboen til Gulbrandsen bestiller maler til hagegjerdet, og Gulbrandsen litt senere ringer samme maler og sier: Kan du male gjerdet på min side også? Er det da en eller to bestillere? Er det samme jobb eller to jobber? Og er det samrøre eller samarbeid mellom Gulbrandsen og naboen?
Verken Gulbrandsen eller Finn Arne Eriksrud gjør noe forsøk på å diskutere om illustrasjonen fra Norconsult er feil. «Kulvertgjengen» blir brukt som teknisk sannhetsvitne av Eriksrud og Gulbrandsen på at den er det. Kulvertgjengens løsninger i jernbanesaken i Hamar kaller Eriksrud «godt forankrede faglige bidrag gjennom hele baneprosessen«. Bane Nor på sin side karakteriserer de samme bidragene som «ikke forenlig med tekniske krav og teknisk funksjonalitet». Det sier kanskje sitt?
Gulbrandsen og Eriksrud
Å ta mannen i stedet for ballen er et gammelt debattriks, dessverre med vind i ryggen på sosiale medier og i politikken for tiden. I USA snakker Trump om «søvnige Joe», «skurken Hillary» og pressen som «fake news agents» På Gardermoen i helga gikk Siv Jensen til personangrep på en rekke politikerkolleger. Gulbrandsen og Eriksrud gjør det samme når de snakker om samrøre, løgner og manipulering i stedet for sak. Deres våpen er mistenkeliggjøring og personangrep og ikke noe annet.
Gulbrandsen og Eriksruds debattmetode kalles på godt norsk «brønnpissing» og det er akkurat det det er. Det er debattforurensing. Fagdefinisjonen på brønnpissing er «irrelevant og/eller ufordelaktig informasjon om noen i den hensikt å diskreditere eller latterliggjøre denne personen eller dennes troverdighet» Ingen drikker av en brønn noen har pisset i, den blir forurenset. Det blir debattene også. Slik Eriksruds og Gulbrandsens innlegg er triste eksempler på.
Gulbrandsen og Eriksruds debattmetode kalles på godt norsk «brønnpissing» og det er akkurat det det er. Det er debattforurensing.
Einar Busterud