Vandrer langs den kjente rute.
Forsøker å stenge verden ute.
Langs Mjøsas strand
ved det klare vann
drømmer jeg meg bort
til en verden, litt mindre grå og sort.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Men, det finnes intet sted
som gir sjelefred
i disse tøffe dager.
Vi må alle tåle sjelekvaler.
Vi kan lengte og drømme,
men ikke rømme!
Vi må bare stå i det som er
og fortsette å leve her.
En dag vil verden bli normal igjen,
og da kan vi atter åpne våre hjem.
Vi er alt på gli,
så, selv om det tar tid
vil favn og fang
fylles opp igjen en gang!