I hele Norge deltar vi nå i en samfunnsdugnad for å forhindre spredningen av en pandemi, den verste krisa i manns minne. Sykdommer skiller ikke mellom fattig og rik sies det, men sosial økonomisk status påvirker hvem som rammes.
Det oppleves at pandemien brukes som brekkstang for å lempe på lønns- og arbeidsvilkår, kjempet fram av fagbevegelsens gjennom mange års kamp. LOs regionkonferanse i Innlandet aksepterer ikke at våre medlemmer skal stå i frontlinjene under denne krisa, samtidig som de presses av arbeidsgivere til å akseptere ringere vilkår enn ellers.
At de borgerlige partiene og tenketanker fra tid til annen kommer med forslag om kutt i sykelønnsordningen, kan kun forklares med at de ønsker seg større forskjeller mellom de sosiale lag. Vi har en av verdens mest rettferdige sykelønnsordninger, som er godt egnet til å forhindre de verste utslagene av en pandemi. Ikke alle har fleksibilitet til å avspasere eller ta hjemmekontor når de er syke. Derfor slår vi fortsatt ring om sykelønnsordningen.
Vi er inne i en krevende periode, men for noen er den mer krevende enn andre. Organiserte arbeidere vil fortsatt gjøre sin plikt og kreve sinn rett, uavhengig av pandemien. Sosial ulikhet i økonomi og helse vil fortsatt være en kampsak for fagbevegelsen, også etter at krisa er over.