SKOLE: Intervjuet med Trond Fjeld i HA om mobbing kan ikke stå ukommentert.
Slik saken fremstilles i blir dette et maktovergrep mot sårbare elever som ikke er akseptabelt i en demokratisk rettsstat der likeverd er en bærende verdi i gjeldende lovverk. Elever skal ikke dømmes som skyldige og årsak til miljøproblemer i skolen uten en grundig gjennomgang og analyse av hele bildet. HA sin fremstilling nører opp under en forståelse av at enkeltelever er grusomme og onde, og de dømmes i offentligheten uten rettsbeskyttelse. Jeg synes HA har et ansvar for å nyansere journalistikken i denne saken da en ensidig fremstilling vil kunne skade enkeltelever og læringsmiljøet for mange elever. Fjeld sin tilnærming er unyansert, og trenger utdypning og perspektiv i en så viktig sak som berører mange unges og familiers trygghet og livskvalitet i vårt lokalsamfunn.
Dømmer for fort
Vi har arbeidet med alvorlige mobbesaker gjennom mange år. Når vi undersøker barnas, familienes og skolens opplevelse ser vi svært ofte at bakgrunnen for problemene er at de ansvarlige voksne ennå ikke har funnet tydelige og likeverdige måter å være sammen med elevene på. Det er altså vår egen unnlatelssynd som gjør at vi alt for raskt dømmer enkeltelever uten å forstå den sammensatte mekanismen som fører til læringsmiljøproblemene.
Det er forståelig at Fjeld blir fortvilet når tiltakene ikke treffer, men det er likevel ikke greit å legge skyld og ansvar på elevene. Det er heller ikke greit at Fjeld foreslår å krenke elevene i forsøk på å forhindre eller forebygge krenkelser i læringsmiljøet. En slik voksenpraksis bygger ned læringsmiljøet på sikt og er straffbart etter dagens opplæringslov.
I mange saker har vi med suksess invitert elever til å skrive logg om opplevelse av egen trygghet. Vi inviterer da de som står sentralt i saken, og som vi tenker kan hjelpe oss voksne til å forstå hvor krenkelsene skjer, hvordan de oppstår, hvem som er involvert, hvem som bryter gjennom andres grenser og hvem som synes det er vanskelig å beskytte seg mot krenkelser. Alle elevene gjøres kjent med at de voksne gjennom loggen får innsyn i alt som skjer på sosiale medier, på skoleveien, i friminuttet, i overganger der de voksne ikke deltar osv. Når vi voksne gjennom loggen får presis styringsinformasjon fra elevene kan vi lage tiltak som støtter elevene inn i forutsigbare rammer og danner grunnlag for et trygt og godt læringsmiljø.
Svært få saker
For å få suksess skal de voksne arbeide med tydelig og likeverdig ledelse slik at de ikke tillater elevene å krenke hverandre og at de voksne heller ikke krenker elevene i forsøk på å forhindre eller forebygge krenkelser i læringsmiljøet. I noen svært få saker vil det være hensiktsmessig med et skolebytte for enkeltelever. Dette skal skje i et nært og godt samarbeid med eleven og familien. Vi har også god erfaring med hjemmeundervisning en avgrenset omstillingsperiode.
Jeg er enig med Fjeld at pratekompetanse og utmattende tverrfaglighet ikke er nok i dette arbeidet. Lyttekompetanse og tydelig personlig lederskap er langt viktigere for å finne frem til en god voksenrolle som er egnet til å ivareta alle elevene.
HA sin fremstilling nører opp under en forståelse av at enkeltelever er grusomme og onde og de dømmes i offentligheten uten rettsbeskyttelse.
Bjørn O. Larssen, Institutt for relasjonsbasert ledelse (INREL)