Skal flere elever få det til på skolen, må de få den læringa som passer dem best.
Med sin spissformulerte overskrift «La oss gjøre alle like dumme!» ytrer Sanna Sarromaa seg satirisk 3.juli i flere aviser om Innlandets manglende tilbud av påbyggingskurs i fransk, tysk og spansk som bygger på elevenes tidligere undervisning i disse språkene.
Til tross for den krasse språkbruken er det ikke urimelig å gi Sarromaa medhold i at skole-eier bør gi sine vgs-elever mulighet til å bygge videre på fagkurs de har startet opp på. Det er også betimelig at hun er kritisk til ressurser som spanderes i stort monn på fylkets pedagogiske og administrative byråkrati. Det samme gjelder graden av effekt for ekstra støtte til elever som ikke har med seg grunnleggende kunnskaper og ferdigheter fra grunnskolen. Likevel retter nok Saarromma storslegga i feil retning når hun også kritiserer elevene for deres manglende motivasjon. De blir jo formet av den samtid de fostres opp i.
Må mestre
Skal flere elever lykkes i opplæring og arbeidsliv som «gagns mennesker», og slippe å bli uføretrygdet i slutten av tenårene, må de få en opplæringsmetodikk innenfor fagfelt som de mestrer og har nytte og glede av. Det betyr i klartekst at:
Ekstra faglig støtte må settes inn umiddelbart til elever etter at kartlegging viser at dette trengs. Slik støtte må gis av lærere som har kompetanse til dette, ikke av assistenter som ikke har lært hvordan de skal gå fram.
Elever som går lei av teoritung opplæring, må tidlig og i stort monn få prøve seg på praktiske yrkesoppgaver, også i virkelighetens liv utenfor skolens fysiske arena. Her kan de erfare at det de gjør og produserer, er til nytte og glede både for dem selv og for andre. Pedagogene Tom og Rita Tiller viser hvordan dette kan skje i praksis i sin bok «Den andre dagen – det nye læringsrommet». De som føler for det, kan eventuelt senere ta kurs som gir studiekompetanse.
Dyrt mellomnivå
Det er staten ved Stortinget og departement og direktorat som meisler ut overordnede føringer for skolen. Derfor er det rett og rimelig at samme stat er eneansvarlig for å gi skolene de ressursene de trenger for å oppfylle målene i de statlige føringene. Ansvaret for opplæring bør bli en sak mellom hver enkelt skole og staten. Det er dyrt å ha et mellomnivå av kommuner og fylker med egne korps av skoleadministratorer og skoleutviklere som blir satt til å legge ulike pedagogiske og organisatoriske egg som hver skole så får i oppgave å ruge ut som best de kan.
Skal flere elever lykkes i opplæring og arbeidsliv som «gagns mennesker», og slippe å bli uføretrygdet i slutten av tenårene, må de få en opplæringsmetodikk innenfor fagfelt som de mestrer og har nytte og glede av.
Odd Juven
Det må bli slutt på at norsk skole sluser inn tusenvis av billig, ukvalifisert arbeidskraft til å undervise i fag de ikke har faglig kompetanse i. Her har blant annet lærernes fagforeninger sviktet fundamentalt i sin rolle som representant for lærernes yrkesprofesjon.