MDGs programkomité tar til orde for kun å tillate hytteutbygging i allerede etablerte hytteområder. Distrikts-Høyre har en helt annen oppfatning.
Hytteutbygging er en viktig motkraft mot avfolking i distriktene, hevdes det. Er det en påstand som står godt? Eller bør den ses på med nye briller?
I Ringsaker, landets største hyttekommune med 7251 hytter, er hyttene som kjent konsentrert nord i kommunen – Sjusjøenområdet. Hyttefolket gir grunnlag for et rikt nett av turstier og skiløyper, og bidrar til et større mangfold i aktiviteter og kulturarrangementer. Samtidig er det betimelig å spørre om verdiskapningen i hyttenæringens anleggs- og utbyggingsfase, og senere handels- og vedlikeholdsfase, her faktisk bidrar til levende bygder.
LES OGSÅ: Hyttebygging og andre naturinngrep må begrenses
Er det slik Høyre hevder at hyttefolket ved sin blotte tilstedeværelse gir tilflytting? Blomstrer Mesnali av 7000 hytter på Sjusjøen? Vi klarer ikke å se det. For til tross for stor privat verdiskapning observerer vi en helt annen utvikling.
FOTO: Privat
Skolenedlegging
Befolkningstallet i Nordre Ringsaker er nemlig synkende. Utviklingen er såpass dramatisk at skolestrukturen nå har blitt den mest betente politiske diskusjonen i kommunen. Det foreligger konkret forslag om nedlegging av fire skoler.
Årsaken til befolkningsnedgangen er sammensatt, men det synes åpenbart at den storstilte satsingen på hytteutbygging ikke gir tilstrekkelige effekter verken når det gjelder bosettingsattraktivitet i grendene eller i særlig grad sysselsetting med betydning for bosetting, slik Høyre predikerer. Selv 7000 hytter i Ringsakerfjellet gir ikke levende bygder. Hvorfor er det slik?
Økonomisk gevinst
I diskusjonen om satsing på hytteutbygging i Innlandet er det et sterkt behov for en kritisk vurdering av hvor vi står, hva vi vil og hva vi gjør. Prinsippet som må gjelde i et demokratisk samfunn er at kursen videre avklares av våre folkevalgte etter gode medvirkningsprosesser. De bør her ta en tydelig forvaltningsrolle, og i den rollen må de forstå at de skal ivareta fellesskapets ressurser i et langsiktig perspektiv.
LES OGSÅ: 10 regler for å hjelpe hyttekommunen din
Det skal ikke være slik at hytteutbyggerne, som har kortsiktig økonomisk gevinst som drivfaktor, får sette premissene for arealdisponeringer i fjellet og en samfunnsutvikling bygdene ikke er tilstrekkelig tjent med. Utbyggingsinitiativene må derimot settes inn i et større samfunnsperspektiv.
Helhetlig plan
Det skal ikke være slik at hytteutbyggerne, som har kortsiktig økonomisk gevinst som drivfaktor, får sette premissene for arealdisponeringer i fjellet.
Aas og Fossli
Er det en ting vårens nyhetsbilde med koronasituasjonen har minnet hyttekommunene og forvaltningen på, så er det vel nettopp dette? For hvilke utbyggere har samfunnsberedskap, helhetlig natur- og arealforvaltning, klimavennlige transportløsninger eller gode regionale vare- og handelsetableringer i tankene når de aktivt setter press på kommunene for å få åpnet nok et område for hytteutbygging? Nettopp. Ingen.
Myter og glansbilder
I kommunene Lillehammer, Ringsaker og Øyer er det tatt et gledelig initiativ til plansamarbeid og en mer helhetlig forvaltning av det sitt felles fjellområde. Innlandet fylkeskommune, som nå former sin planstrategi, kan også ta en samfunnsutviklingsrolle.
LES OGSÅ: Ikke rør lokaldemokratiet og hyttelivet
De bør i så tilfelle vurdere effektene av den private verdiskapningen som ligger i hyttenæringen opp mot de økte offentlige kostnader som følger satsingen. Videre hvordan hytteutbygging påvirker parametere som vi ser og forstår opptar folkevalgte i utmarkskommuner på randen: befolkningsutvikling, skatteinngang, utdanningsnivå, lønnsnivå og kvinneandel. Politikken som formes bør være kunnskapsbasert snarere enn mytebasert i glansbilder slik Høyre legger opp til.