24. juni skal kommunestyret i Hamar si sitt om hvor dobbeltsporet skal gå gjennom byen. Det skal ikke jeg blande meg opp i, bare nevne i forbifarten at i Stange har vi nettopp landet Detaljreguleringsplan for nytt dobbeltspor Sørli-Åkersvika, i en særdeles god dialog med Bane Nor. Jobben til Hamar er å få dratt sporet videre derfra. I Hamar er alt klappet og klart, kommunedirektøren har sagt sitt, de lokale politikerne har ytret seg om sminking av lik, klokkertro på vettet i regjeringen, nytt sykehus og ny stasjon bygd samtidig i øst osv.
I innspurtsfasen snakkes det om stinkende vannspeil i Hamarbukta, og at Hamar kan bli en kystby hvis øst velges. I et debattinnlegg i HA 18. juni sier Øyvind Krogsrud (ikke Øystein Krogsrud denne gang) at «Med et øst-alternativ kan derimot Hamar bli som en kystby som Stavern, Arendal og Stavanger.»
Som de fleste vet, er Mjøsa en innsjø. Den er regulert ved Svanfoss, reguleringshøyde er 122,94-199,3 meter over havet. Altså fortsatt over havet. Det betyr at et eventuelt vannspeil nettopp ikke vil være dét under de gitte forutsetninger. I løpet av vinteren er Mjøsa regulert så mye at de fleste småbåthavnene ikke kan benyttes.
LES OGSÅ: Vannspeil og bading forbudt
Det er slik at et eventuelt vedtak om øst i kommunestyret 24. juni, med eller uten forhandlinger om båndlegging, ikke på noen måte vil endre disse forutsetningene. Mjøsa er og blir en innsjø, uansett drømmer om at Hamar kan få kystbystatus med flo og fjære etter nevnte dato. For øvrig ligger Hamar, i hele sin bredde mellom Ringsaker og Stange, med Mjøsa som nærmeste nabo.