Siden staten overtok ansvar for sykehus i 2002 og opprettet helseforetak, har pasienten blitt en kunde i et marked hvor økonomer regner og finner ut sykehusbelegg og areal,- alt med tanke på fortjeneste.
Det har vært skrevet mange innlegg i lokalavisene om bygging av sykehus. I den forbindelse har jeg sakset litt av noen innlegg i noen aviser som viser litt av denne frustrasjonen. Mange mennesker kjenner avmakt i et samfunn som blir stadig mer markedsorientert.
Gaute Brochmann, redaktør Arkitekt (Aftenposten 8. mars 2020):
Tanken om et nytt storsykehus i Moelv er mildest talt elendig samfunnsplanlegging. Det er ikke i tråd med statens ambisjoner og retningslinjer for bærekraftig stedsutvikling. Her avvikler en eksisterende fagmiljøer i byer og bygger noe nytt utenfor allfarvei. 4 sykehus i 4 byer løser problemet.
Nationen 3. juli 2020:
Norske sykehus er for fulle og vi må slutte med å bygge dem for små. Østfold sykehus på Kalnes er skapt for å være velfungerende, effektivt og moderne hvor pasientbehandling, undervisning og forskning er i fokus. Såpass i fokus at 4500 pasienter måtte ligge i sykehuskorridorene i 2018. Fadesen er at sykehuset er bygget for smått. Sykehuset er bygget med tanke om et belegg på 92 prosent, og da blir enkeltrom til dobbeltrom, pasientene må ligge på gangen og arbeidsvilkåret til den ansatte blir stort og stressende. Helseforetak sparer penger ved å bygge nye sykehus,- pasientene(kundene)skal ligge kortest mulig tid, noe som går ut over en aldrende befolkning. Folkehelseinstituttet meldte i 2019 at hver fjerde pasient over 67 år med kols, astma eller hjertesvikt ble reinlagt på sykehus innen 30 dager etter utskrivning. På Kalnes har det vært 100 prosent belegg i perioder. Det gir opphopning av pasienter i akuttmottaket, høyere kostnader og dårligere pasientsikkerhet. Spørsmålet er om Helseforetak lærer noe av dette?
Nordlys 20. juli 2020:
Sykehus bygges for små i Norge. Utbygging av sykehus er basert på tall fra økonomer som ikke tar høyde for fag, omsorg eller mennesker.
Når det gjelder samfunnsøkonomi er regnestykket stort sett slik: Antall kunder delt på investeringskostnader eller omvendt. Sykehus bygges på bekostning av kompetanse og sykehusansatte, fordi avdelinger halveres-eventuelt legges ned slik at man får råd til ny bygningsmasse. To stillingstyper bestemmer pasientens fremtid,-økonomer som forholder seg til fakta og to streker under svaret og midlertidige prosjektledere som kun følger økonomenes rammer og tidsforbruk. Helsefag og omsorgsyrker har mistet sin verdi.
Anne-Karin Rime leder av Overlegeforeningen 15. mars 2020:
Økonomien er innrettet slik at sykehus selv finansierer investering av nybygg med overskudd av egen drift. Den direkte koblingen mellom drift og investering legger et utilbørlig press på sykehusøkonomien. Økonomiske utfordringer med negative driftsresultat, gjør at helseforetakene ikke makter å skaffe tilstrekkelige investeringsmidler.
Prosjekt som ikke har tilstrekkelig økonomisk bæreevne til å dimensjonere med tilstrekkelig kapasitet, bør utsettes til de økonomiske forutsetninger er tilstrekkelig bedret. Trygge ansatte er den viktigste ressursen og garanti for et godt helsevesen.
Trønderavisa 8. august 2020:
Dobling i antall ansatte- rådgivere har millionlønn. De sju rådgiverene i eieravdelingen i Helse Midt-Norge har en gjennomsnittlig lønn på 1.146.000 kroner. De 90 ansatte på Stjørdal , inkludert ledergruppen, har en gjennomsnittlig årslønn på kr.851.444,- En av de første grepene som ble tatt da staten overtok var å samle IT-ressursene i en felles regional avdeling. 100 ansatte ble sluset inn fra de enkelte foretakene. 17 år senere er denne avdelingen økt til 384 ansatte.
Sigmund Eidem (65) er fagforeningsveteran i særklasse i de fire helseforetakene i Midt-Norge, mener det er ansatt altfor mange rådgivere og økonomer til å se de andre tiltakene i kortene. Det er vokst ut over alle proporsjoner siden staten overtok ansvaret fra fylket. Altfor mye er bygd på kontroll, og for lite på tillit.
NRK fikk i 2018 innsyn i lønnen til ledergruppene ved alle helseforetakene i Norges største helseregion, Helse Sør-Øst. Tallene viste at 133 av 141 ledere har en årslønn på over en million kroner.
Det er på tide med en folkeaksjon mot Helseforetak og å finne en annen måte å drifte og bygge sykehus på.
Rolf Elvenes
Undersøkende journalistikk
Helseforetakene har utviklet seg til store uangripelige enheter. De styrer og leder sykehus etter en markedsorientert tankegang. Jeg skulle ønske at det fantes noen her ute som kunne gå Helse Sør -Øst nærmere i sømmene, kanskje HA kan drive litt undersøkende journalistikk slik som Trønderavisa?
Og hva sier pasientombudet om helseforetakene?
Vårt nye fylke Innlandet er cirka 10 ganger større i areal enn Østfold. Sykehuset i Østfold er bygget for lite og er ikke tilpasset morgendagens virkelighet, jeg tenker da på en aldrende befolkning og kommende pandemier. Vi ser likevel at det planlegges og er tenkt bygd på samme måte i Innlandet og da er det naturlig å spørre,- er det er ingen som har lært noe av tidligere fadeser? Kanskje er det på tide at vårt storting, om det finnes noen politikere som ser galskapen i helseforetakene, finner en annen måte å styre sykehus på! Tankegangen om New Public Management i sykehusforetak er ikke fremtidsrettet.
Lever i sin egen boble
Vi har skapt et styringssystem med Helseforetak som lever i sin egen boble, sin egen tallverden hvor økonomer styrer, hvor pasienter er blitt kunder og kasteballer uten påvirkning. Det er på tide med en folkeaksjon mot Helseforetak og å finne en annen måte å drifte og bygge sykehus på.