Før jul leverte det regjeringsoppnevnte Lied-utvalget sin utredning om endringer i videregående skole.
Utvalget foreslår en ubegrenset elevrett til videregående utdanning og får applaus for utspillet. Spørsmålet ingen reiser er: Hva betyr det for de lærerne som på landsbasis skal håndtere 60.000 nye elever?
Frem til skoleåret 2016–2017 kunne elever i videregående skole få sine vitnemål nær sagt uansett hvor mye de hadde vært borte fra undervisningen. De hadde likevel rett til å gjennomføre videregående skole innen en viss tidsramme.
Læreren måtte se på at enkeltelever nærmest kom og gikk som de ville. Etter lang tids debatt kom fraværsgrensen på 10 prosent, en grense som imidlertid kunne overskrides med legeattest. Denne uthulingen bidro blant andre Arbeiderpartiets Trond Giske til. Elevorganisasjonen gikk selvsagt imot endringen.
Fraværsgrensen som nå gjelder, har ført til dokumentert redusert fravær. Men elevene er gjennom hele skoleløpet lært opp til å kjenne sine rettigheter.
Fylkeskommunale elevombud holder seminar om deres rettigheter, deres klageadgang mot undervisning, karakterer og enkeltlærere. Det er en del av sosialiseringsprosessen i offentlig regi.
Presset fra elever mot lærere for å sikre seg beste karakter, er en realitet for lærere i videregående skole. Dermed er det lett å gi etter og heve karakteren for å unngå foreldreklager og konflikt med avdelingslederen og rektor.
Da blir en svak karakter mellom 5 og 4 plutselig en klar 5’er, et steg unna 6, som er toppkarakteren. Og i norsk videregående skole brukes ikke halve eksamenskarakterer eller bokstavkarakterer med pluss eller minus.
Resultatet kan være et langt bedre nasjonalt karakternivå enn hva som egentlig er reelt.
I rekruttering av elever fra ungdomsskolen er kunnskapen om karakternivået ved den enkelte videregående skolen meget viktig for elevene.
Også for skolen og lærere er den kunnskapen særdeles betydningsfull. Hvorfor?
Fordi elevenes skoleplasser er stykkprisfinansiert – altså uten elever, ingen penger til lærerlønninger. De skoleansatte har sine huslån og avdrag som skal betales. Så enkelt er det systemet som Lied-utvalget har vurdert flere sider ved.
Ragnhild Lied har som leder av utvalget, levert to offentlige utredninger etter at Solberg-regjeringen nedsatte utvalget med håndplukkede medlemmer i september 2017.
I hovedutredningen som utvalget leverte 17. desember 2019, foreslår de at elevenes rett til videregående utdanning utvides til en ubegrenset rett.
Ifølge utvalget går det hvert år ca. 60.000 tenåringer ut av ungdomsskolen og over til videregående opplæring. Ifølge Lied-utvalget var det i 2017 nesten 40.000 ansatte i den videregående skolen. Av dem utgjør lærere den største gruppen drøyt 26.500. Det er de som hvert år skal håndtere en stor, ny elevmasse i den videregående skolen.
Så langt jeg har oversikt etter å ha lest Lied-utvalgets innstillinger, er ikke lærernes synspunkt vektlagt i utvalgets konklusjon om konsekvensene av en ubegrenset elevrett til videregående utdanning.
Utvalget nevner lærerne noen enkeltstående ganger, men spørsmålet om hvordan en ubegrenset skolerett skal håndheves og praktiseres er ikke vurdert.
I andre, profesjonelle sammenhenger ville nettopp de som skal gjennomføre de oppsatte målene, bli spurt om råd og bli hørt. Skoleverket som sektor, styrer seg selv og dikteres i første rekke ovenfra og nedad av kunnskapsdirektoratet. Lærerkollegiene må lete frem løsninger og ofte etablere ny, tidkrevende praksis når endringene lanseres.
Lied-utvalgets anbefaling om ubegrenset rett til gjennomføring av videregående skole oppfattes lett som utelukkende positiv.
Færre forstår konsekvensene av en slik anbefaling innen en detaljstyrt skolepolitikk. Konkurransen om elevplassene er karakterbasert. Hvorfor reiser ikke Lied-utvalget dette spørsmålet:
Hva blir konsekvensene for lærerne dersom alle får en ubegrenset rett til videregående utdanning?