JERNBANE: Dette spørsmålet sitter vi igjen med etter å ha lest omtalen av meklingsresultatet mellom Hamar kommune og flere offentlige instanser med Bane Nor (BN) i spissen.
I Hamar har de to siste folkevalgte kommunestyrene (21.12.2016 og 24.06.2020) valgt trasé Øst med ny stasjon ved Vikingskipet som sin løsning. Begge ganger har BN valgt å legge inn en innsigelse mot vedtaket slik at det ikke har vært rettskraftig. Flere andre instanser har også kommet med innsigelser, men vi, som svært mange andre, sitter igjen med en følelse at de andre offentlige instansene har fulgt sine byråkratkollegaer i BN i en slags lojalitet, byråkrater i mellom.
Mekling utenfor mandatet
Busterud-delegasjonens mandat i forhandlingene har, slik vi forstår kommunestyrets vedtak, ikke vært å kunne forhandle bort Øst C som traséløsning. Kommunestyrets vedtak har vært klart og tydelig. Et meklingsresultat som innebærer reguleringsarbeid fra Åkersvika og inn mot dagens stasjon er ikke noe annet en første trinn av en Vest-løsning.
Det er på sin plass å minne de folkevalgte på hva de gikk til valg på. De partier som frontet en Øst-løsning hadde ikke Vest, trinn 1, som alternativ 2. Som velgere forventer vi at man nå står løpet ut. Vi i Folkeaksjonen har jobbet med denne saken i snart ti år. Vi venter gjerne et halvt år til tålmodig på regjeringen og Nasjonal Transportplan (NTP). Det bør også de folkevalgte i Hamar kunne gjøre.
Skjult vest-argumentasjon
At BN hele tiden trekker opp kortet om at det er svært lenge til man kan bygge ut gjennom Hamar, mener vi er en skjult måte for byråkrater og argumentere for sin ønskede Vest-løsning. Hvor lenge det blir til en utbygging gjennom Hamar vet ingen pr. i dag, men neste sommer, når NTP er vedtatt, vet vi mer.
Det blir hevdet at godene BN har lagt på bordet i meklingen er så viktige for Hamar at man nå burde slå til mens de er «på bordet». Vi vil hevde at det er lokkemat for å få sin vilje, det mange vil kalle Vest, trinn 1. Hvis regjering og Storting ikke ønsker å videreføre InterCity gjennom Hamar kan de gi Hamar tilsvarende. Det er det ikke opp til BN å bestemme, men de bevilgende myndigheter. De bestemmer og bevilger, BN skal bare utføre det de blir pålagt.
Vi tenker at Hamars forhandlingsdelegasjon har gått ut over sine fullmakter. De burde ha brutt forhandlingene. Dette bør ikke kommunestyret akseptere. De har bare en tydelig måte å gi sin reaksjon på, si et klart nei til resultatet.
Endrede forutsetninger
Vi ser at man i meklingen har trukket inn den endrede situasjonen i landet, signalene om å bygge mellom byer i stedet for i byer osv. Det betyr tydeligvis at man forlater et av de sentrale argumentene for hele InterCityprosjektet, knutepunktutviklingen. Den skulle jo bl.a. gjøre jernbanen mer attraktiv for pendlere og avlaste trykket på det sentrale Oslo-området. I tillegg skulle utbygging legge det bedre til rette for økt godstrafikk på jernbanen, noe som er et viktig miljøbidrag i vårt samfunn.
Hvis regjeringen skulle velge å avslutte arbeidet med InterCity-utbygging før Hamars sørlige bygrense, vil kanskje mye av det man i meklingen har kommet frem til, kunne bli lagt til grunn for Hamars utvikling, men da er det i så fall basert på et politisk vedtak og ikke et meklingsresultat.
I Norge er det ikke de ansatte fagpersonene som sitter i posisjon til å fatte vedtak, men de befolkningen har valgt som sine representanter. Byråkratene utreder, men politikerne vedtar. Det er et sunt prinsipp. Hvis kommunestyret 4. november skulle gi etter og akseptere meklingsresultatet, mener vi det i realiteten betyr at man har latt byråkratene bestemme.
Det neste halve året kan avgjøre det hele
Det neste halve året er viktig for utviklingen av samferdselssektoren i Norge. Før neste sommer skal NTP revideres. Før det kan altså regjeringen, hvis kommunestyret i Hamar ikke gir opp i siste runde, bestemme hvilken trasé jernbanen i fremtiden skal ha gjennom Hamar.
Uansett resultat mener vi det vil være greit å respektere det regjeringen kommer frem til. Det er jo også de som til syvende og sist også skal bevilge de pengene som skal brukes, uansett løsning. Skulle kommunestyret derimot i realiteten delegere avgjørelsen til en meklingsgruppe med byråkrater i flertall, vil mange i Hamar slite med å respektere avgjørelsen.
Hamar kommunestyre har stått rakrygget tidligere. Jernbaneverket ville ikke sende Midt-løsningen på høring. Kommunestyret mente noe annet; bedre å sende ut alle alternativene på høring, slik at det ikke blir krav om omkamper siden.
Skulle meklingsresultatet bli godtatt av kommunestyret, er vi redd for at det vil komme ønske om omkamp, selv om vedtaket er rettskraftig. Vår bønn til kommunestyret er derfor; si nei til meklingsresultatet og la sentrale myndigheter ta avgjørelsene. Da kan regjeringen i løpet av noen måneder fatte vedtak om trasévalg og Stortinget før neste sommer revidere NTP og forhåpentligvis plassere traséen inn der de ønsker. Kommer den ikke inn der, får vi respektere det og utvikle Hamar videre på de premisser landets ledende politikere har lagt for oss.
Det vil være en løsning alle i Hamar, uansett synspunkt på trasé, vil måtte respektere.
Skulle meklingsresultatet bli godtatt av kommunestyret, er vi redd for at det vil komme ønske om omkamp, selv om vedtaket er rettskraftig.
Geir Bjørnar Smebye, Leder i Folkeaksjonen for jernbanefri strandsone i Hamar