MJØSSYKEHUSET: Hamar kommune! Spill flyplasskortet!
Det nye hovedsykehuset i Innlandet er ikke endelig plassert. Mye taler for en lokalisering i tilknytning til Hamar by. Hittil har Hamar kommune fremmet området ved Vikingskipet som en mulig sykehustomt med nærhet til ny jernbanestasjon som en del av argumentasjonen. Nå er eventuell flytting av stasjonen lagt på is og vil neppe komme opp igjen som en reell diskusjon de nærmeste 30 – 40 årene. Det betyr at nærhet til jernbanestasjonen bortfaller som argument for valg av tomt.
For trang
Tomten på Disenstranda er ikke spesielt egnet for et moderne sykehusbygg. Den er kanskje stor nok til å få bygget det man i første omgang antar skal bygges. Men det man har erfart er at sykehusbygg er i en konstant, dynamisk prosess hvor nye behandlingsmetoder og økende behandlingsbehov gjør at det ganske snart vil oppstå behov for mer bygningsmasse. En sykehustomt bør derfor i utgangspunktet ha en betydelig tomtereserve som sikrer at utviklingen av anlegget kan skje på den mest hensiktsmessig måte både i tid og som bygningsmessige løsninger.
Disenstranda er flomutsatt.
En annen innvendig mot plasseringen er at tomten ligger i et flomutsatt område. Storofsen i 1789 fikk Mjøsa til å stige til cirka kote 127.8. Flommen i 1995 til k. 125,65. Terrenget ved Sulland ligger på cirka kote 126. Åkersvikvegen på ca. kote 125. Det vil si at med en flom som i 1995 vil vegen til sykehuset være oversvømmet med 0,65 m og dermed ufremkommelig.
Klimascenariene som vi stadig får presentert, varsler at ekstremvær i fremtiden kan forventes å bli både hyppigere og sterkere enn det vi tidligere har erfart. I følge hydrologer vil ikke de reguleringstiltak som finnes kunne demme opp for en virkelig storflom. Det kan argumenteres med at både terreng og vei kan heves, men da blir spørsmålet til hvilket nivå og til hvilken pris. Plassering av sykehuset på Disenstranda kan derfor neppe være samfunnssikkerhetsmessig forsvarlig.
Transport
Et sykehus i vår region vil utvilsomt generere en omfattende personbiltrafikk. For en stor del av både ansatte, pasienter og pårørende vil privatbil være det beste og ofte eneste aktuelle transportalternativet uansett om sykehuset ligger ved jernbanen. Nærhet til jernbanen vil primært være interessant for ansatte som er dagpendlere. Hvor tungt skal dette veie. I tillegg kommer ambulansetransporter som bør ha enkel og rask vei frem til sykehuset. Spørsmålet blir da om det er ønskelig å trekke all denne trafikken helt inn i bykjernen.
Hamar flyplass
For oss synes det nærliggende å peke på Hamar flyplass som et godt alternativ. Slik vi tolker de langsiktige planene for Hamar kommune, forutsettes det at flyplassen legges ned og omdisponeres
til areal for bebyggelse i løpet av planperioden frem til 2030. Dvs. i løpet av de nærmeste 10 årene. Flyplassen kan bli en meget velegnet sykehustomt:
• Det er rikelig med plass inkl. tomtereserve.
• Ligger sentralt i regionen med kort avstand til E6.
• Kort reisetid med buss fra Hamar stasjon, åtte minutter. Det kan organiseres skyttelbuss med
avganger for eksempel seks ganger per time, hvert 10. minutt, i de mest trafikkintensive tider på døgnet.
• Nærhet til de største boligområdene i Hamar, i stor grad gang- og sykkelavstander. Tas el-sykkel i betraktning er nesten hele det geografiske området som kan defineres som Hamar tettsted, innen rekkevidde.
• Tomten ligger på et høydedrag som sikrer mot flomproblemer.
• Gode landingsforhold for helikopter. En god, fullverdig helikopterplass skal ha hindringsfrie innflyvningssoner fra minst to retninger.
• Nærhet til friområder, skog og kulturlandskap. Rekreasjon for pasienter, pårørende og ansatte.
• Ikke nødvendig å bygge ned landbruksareal. Et tilstrekkelig stort areal ligger allerede under asfalt og grus.
For oss synes det nærliggende å peke på Hamar flyplass som et godt alternativ.
Dag Spangen sivilarkitekt, asas arkitektur as
Sammenlignet med Østfold
For å vurdere tomtenes størrelse i forhold til et faktisk, relativt nytt sykehus, har vi valgt å plassere fotavtrykket til Østfoldsykehuset på Kalnes på de to tomtealternativene. Sykehuset på Kalnes har et pasientgrunnlag på 300.000 innbyggere.
Praksis har vist at det er bygget for lite. Vi vil derfor anta at størrelsesordenen er ganske riktig i forhold til det planlagte Mjøssykehuset, opptaksområde for 250.000 innbyggere pluss funksjonene som hovedsykehus for hele Innlandet.
Grunnprinsippene i strukturen på Kalnes, en sentral kommunikasjonsakse med behandlingsrom med støttefunksjoner på èn side og sengeavdelingene som fingre ut fra aksen, på den andre siden. Dette konseptet har satt seg som en «norsk standard». Konseptet er også brukt på blant annet Rikshospitalet på Gaustad, A-hus på Lørenskog.
Det kan selvsagt innvendes at Mjøssykhuset kan bygges etter et annet konsept som er tilpasset tomtens form og begrensninger. Det finnes mange eksempler på store sykehus på trange, bysentrale tomter, men dette er som oftest et resultat av en tidligere etablering som man er tvunget til å bygge videre på. Det vil alltid ligge relativt nye, tunge investeringer i den eksisterende bygningsmassen som det er vanskelig å forsvare at skal avskrives som følge av en relokalisering.
Et moderne sykehus vil være i kontinuerlig utvikling. Nye behandlingsmetoder og ny teknologi krever ustanselig nye eller tilpassede lokaler samtidig som den løpende drift ikke kan stoppes. Da er det en stor fordel å ha tilstrekkelig med reservearealer på tomten slik nye lokaler som skal avløse eksisterende, kan bygges ferdig samtidig som drift opprettholdes i de eksisterende.
Hamar kommune!
Spill flyplasskortet!