Jeg har full forståelse at kutt må tas fra et sted, men jeg undrer meg over at det ofte må gå utover noen av de mest sårbare her i samfunnet. Vi har alle en psykisk helse men «dessverre» er det noen som har litt mer utfordringer enn det andre «normale» folk har. Du vet for eksempel ikke hva angst er uten å ha hatt det selv, det må oppleves.
Hvorfor er ikke den psykiske helsen viktig? Ut i fra det forslaget som er blitt lagt fram, er det tydelig at de som faller utenfor «normalen» ønskes å bli nedprioritert.
Jeg blir provosert av urettferdighet og synes det er forferdelig trist om disse stedene, som blant annet er nevnt under helse- og omsorgssektoren, skal miste en del av deres stønader. For Sagatun sin del vil dette få stor betydning for tilbudet til sine brukere, det vil bli betraktelig redusert. I disse corona tider er det vel nå mer enn noen gang, viktigere å ta vare på noen av de mest sårbare i samfunnet. Forebygging av ensomhet, livsglede, mestring og menneskeverd samt det å kjenne på samhold, er noen av de viktigste faktorene som kan være med på å påvirke psyken. Så med betraktelig begrensa tilbud, sier det seg vel selv hvilke konsekvenser dette vil kunne få. Hilsen Hanne Wethammer