Sykehusstruktur: Jeg tror minst av alt at titlene til motstandere av hovedsykehuset ved Mjøsbrua skremmer noen til å endre standpunkt.
Den vedtatte strukturen ligger fast. De fleste vektlegger heldigvis det som pasientråd og brukerutvalg tydelig har gitt uttrykk for. Det skulle bare mangle forresten; de er talerør for dem som har skoen på og som virkelig føler på dagens funksjonsfordeling og den belastningen den medfører.
Frode Veian slår i et leserinnlegg bordet med at han er pensjonert spesialist i samfunnsmedisin og allmennmedisin og refererer også til meningsfeller med titler (arkitekt, statsviter, forsker, journalist og redaktør) som i hans verden tydeligvis borger for kunnskap i nettopp sykehusspørsmål.
Fristen er ute
Folket må bli hørt, skrives det, og i egenskap av pensjonert lege er han opphøyet til å kreve folkeavstemning må vi forstå. Alle, inkludert pensjonerte leger, arkitekter, statsvitere, forskere osv har hatt mulighet til å komme med sine innspill. Høringsfristen utløp 15.mai 2017.
Veians bønn om to likeverdige akuttsykehus i Innlandet vil ikke bli hørt. Beslutningen er tatt; ref beslutning av 8.mars i fjor.
LES OGSÅ: Hovedsykehuset – før eller senere?
Jeg er helt enig med den pensjonerte legen i at Lillehammers sjanse til å få det vedtatte akuttsykehuset er mikroskopisk. Elverum ligger av gode grunner best an. Videre er jeg overbevist om at Even Aleksander Hagen og Bjarne Eyolf Holø selv kan svare på spørsmålet som blir stilt til dem om hvorfor et hovedsykehus vil være bedre enn to likeverdige akuttsykehus.
Innholdet klart
Selv om mitt svar ikke er etterspurt, ivrer jeg for å svare spørsmålsstilleren. I den vedtatte modellen blir innholdet i hovedsykehuset klarlagt. Der beskrives tilbudene vi vil få. Hvis vedtaket hadde vært to akuttsykehus i stedet for ett hovedsykehus, ville vi på langt nær fått et tilnærmet komplett sykehus slik hovedsykehuset nå vil framstå.
Uten en samling av fagområder og profesjoner vil vi aldri få muligheten til slik behandling i Innlandet.
Leif Peder Østmo
Fra prosjektgruppens utredning om virksomhetsinnholdet i Sykehuset Innlandet HF – og som styringsgruppen med styreleder Lofthus i førersetet enstemmig sluttet seg til – har jeg sakset følgende:
«Mange av fagområdene har avhengigheter til hverandre, spesielt i akutte og uavklarte situasjoner. I tillegg er det sterke faglige argument for en tettere integrasjon mellom de somatiske fagene og PHV (psykisk helsevern) og TSB (tverrfaglig spesialisert rusbehandling). […] I tillegg til å ha spesialiserte funksjoner for hele Innlandets befolkning vil Mjøssykehuset ha et stort opptaksområde for lokalsykehusfunksjoner. Basert på beregningsgrunnlaget som legges til grunn, vil Mjøssykehuset være lokalsykehus for om lag 250.000 innbyggere. Et pasientvolum i denne størrelsesorden legger til rette for god kompetanseutvikling og gir mulighet for å etablere nye spesialiserte behandlingstilbud i Innlandet.»
LES OGSÅ: Det blir bare ett hovedsykehus
For hjerte og hjerne
Min fortolkning av siste setning er at vi kan få et hovedsykehus for hjerte og hjerne! Et sykehus som kan foreta så vel utblokking av blodårer som fisking av blodpropper (trombektomi) ved hjerteinfarkt og hjerneslag. I dag er nærmeste sted for slik behandling Oslo/Trondheim. Og nevnte sykdommer er svært tidskritiske. Uten en samling av fagområder og profesjoner vil vi aldri få muligheten til slik behandling i Innlandet.
Hovedsykehuset i Innlandet skal ikke bygges primært for utvikling av byene. Langt ifra. Det bygges for pasientens skyld og da er det viktig og riktig at Hovedsykehuset bygges i navet i Innlandet der flest mulig nås på kortest mulig tid. Det hjelper ikke om en arkitekt, lege, samfunnsviter, redaktør … stritter imot.