• Hopp til primær menyen
  • Hopp til hovedinnhold
  • Hopp til bunntekst

Debatt

  • Debattforsiden
  • Signert
Meny
  • Nyheter
  • Kultur
  • Sport
  • HA-bloggen
  • Send inn debattinnlegg
  • Hvordan debattere?
  • Kundesenter
HVA MENER DU? Vil du svare på dette innlegget? Trykk her.
Debatt
5 minutter lesetid

Kjønnsfeller på skjerm – svikter vi de unge?

Goro Ree-Lindstad, direktør, Likestillingssenteret, Mari Wattum, daglig leder, Likestillingssenteret KUN, Åsta Einstabland, daglig leder, Senter for likestilling ved Universitetet i Agder, Are Saastad, daglig leder, Reform – ressurssenter for menn
Publisert: 30 september, 2020 09:53
Oppdatert: 30 september, 2020 09:53

Barn og unges oppvekst er i flyttet til digitale medier som formidler trange kjønnsnormer og hvor voksne ikke er til stede. Hva gjør vi med det? Barn og unge i Norge bruker mye tid på digitale medier, hver eneste dag. EU Kids online-undersøkelsen fra 2018 viste at barn og unge i gjennomsnitt bruker rundt fire timer på ulike skjermaktiviteter. Ofte formidler disse mediene svært trange normer for hvordan unge skal være, og hvordan de skal te seg. For mange kan resultatet bli vanskeligere liv, blant annet i form av ensomhet, isolasjon, mobbing og kroppsbildeforstyrrelser. For noen kan belastningene gå på livet løs.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I 2019 lanserte regjeringen NOUen «Jenterom, gutterom og mulighetsrom». UngIdag-utvalget, ledet av Loveleen Brenna, utredet de ulike arenaene barn og unge lever sine liv, og satte det i et kjønnsperspektiv. Utredningen avdekket at hva slags kjønn barna har, har stor betydning for hva de fyller tiden sin med, hva de lærer – og hvordan de blir møtt av andre.

Kjønnsstereotypier rammer både gutter og jenter. Jenter forteller at de føler press på å være flinke på skolen, være tynne, veltrente og sminket. Jenter opplever også strenge krav til å være flinke og pene, og de rapporterer en høy grad av psykiske utfordringer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Gutter forteller at de føler press på å ikke være «skolenerder». I stedet skal de være flinke i kroppsøving, være tøffe, sterke og ha en muskuløs kropp. De skal ikke vise for mye følelser, for ellers kalles de «homo». Barn og ungdom som ikke føler seg hjemme i kjønnet de fikk tildelt ved fødselen, er ekstra sårbare i møte med kjønnsnormene.

Sosiale medier, pornografi, dataspill og reklame spiller i stor grad på tradisjonelle kjønnsnormer. I Barn og medier-undersøkelsen fra 2020 oppgir halvparten av tenåringene at de ser porno på nett. Blant ungdommene som oppgir at de ser på porno, forteller 60 prosent at de begynte å se porno før de fylte 13 år. Men når tenåringsforeldre blir spurt, oppgir bare 12 prosent at deres barn har sett porno på internett. Vi vet altså alt for lite om dette.

Sosiale medier, pornografi, dataspill og reklame spiller i stor grad på tradisjonelle kjønnsnormer. I Barn og medier-undersøkelsen fra 2020 oppgir halvparten av tenåringene at de ser porno på nett.

Goro Ree-Lindstad, direktør, Likestillingssenteret, Mari Wattum, daglig leder, Likestillingssenteret KUN, Åsta Einstabland, daglig leder, Senter for likestilling ved Universitetet i Agder, Are Saastad, daglig leder, Reform – ressurssenter for menn

Vi må innse at mange barn og unge lærer om sex og seksualitet gjennom porno. I møte med seksualisert innhold på nett er barn og ungdom stort sett overlatt til seg selv. Å se porno og å dele nakenbilder er vanlig. For mange kan dette oppleves som spennende og positivt. Samtidig kan det gjøre barn og ungdom sårbare, og utsatte.

Voksnes redsel som kommer til uttrykk gjennom advarsler, forbud og pekefinger fører fort til forvirring og skam. De som vokser opp i dag trenger foresatte og lærere som har innsikt i hva som skjer på skjerm-mediene, og som kan prate med barn og unge på en måte som ikke skremmer, men som gjør dem i stand til å håndtere det de møter.

Det samlede trykket av kjønnsstereotypier i de digitale mediene, som UngIDag-utvalget satte fingeren på, får konsekvenser både for utvikling av identitet, selvfølelse, ferdigheter og valg. Utvalgets hovedkonklusjon var et kompetanseløft slik at lærere kan kvalifiseres om hvordan barn og ungdom kan gis god opplæring om kropp, kjønn og seksualitet.

Likestillingssenteret støtter vi behovet for tidlig innsats for å skape et mer likestilt samfunn, og et kompetanseløft for ansatte i opplæringssektoren. Det er særlig viktig at seksuelle mediepraksiser som sex og porno i større grad tematiseres i skolen, og at barn allerede i barnehagen lærer om kropp og grenser. Etter at UngIDag-utvalget la fram sin viktige og gode rapport, er det dessverre blitt stille om den. Dersom rapporten legges i skuffen, svikter vi de unge.

Vi forventer derfor at en satsing på et kompetanseløft i barnehage og skole følges opp i statsbudsjettet for 2021.

Tips: tips@h-a.no
Telefon: 62 51 95 00
Kontakt oss: red@h-a.no

Sjefredaktør: Katrine Strøm
Digitalredaktør: Jan Morten Frengstad
Nyhetsredaktør: Rune Steen Hansen
Debattleder: Trond Svendsen
Kulturredaktør: Geir Vestad
Fotosjef: Trond Lillebo

  • Email
  • Facebook
  • Instagram
  • Twitter

Kundeservice: Bestill abonnement // Omadressering // HA-kortet // Reklamasjon eller klager
Samtykke // Personvernerklæring // Om informasjonskapsler // Vilkår
Annonsér i HA: Bedrift / Privat
Logg inn på: eAvis // Mitt abonnement

HA Debatt © 2021 · Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media - hamarmedia.no

Personvern og cookies

Hamar Arbeiderblad er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene du ser og bruker.

Vil du endre dine innstillinger for kontakt? Her finner du dine samtykker

Les mer