• Hopp til primær menyen
  • Hopp til hovedinnhold
  • Hopp til bunntekst

Debatt

  • Debattforsiden
  • Signert
Meny
  • Nyheter
  • Kultur
  • Sport
  • HA-bloggen
  • Send inn debattinnlegg
  • Hvordan debattere?
  • Kundesenter
HVA MENER DU? Vil du svare på dette innlegget? Trykk her.
Debatt
4 minutter lesetid

Klima og klimatiltak

Per Svardal, sivilingeniør, kjemisk prosessteknologi
Publisert: 15 januar, 2020 13:23
Oppdatert: 15 januar, 2020 13:23
Artikkelen er mer enn ett år gammel.

På veggen har jeg en kopi av fredsprisdiplomet til FN klimapanel, IPCC.

Jeg fikk kopien fordi jeg fra 2004 til 2006 var med i IPCC arbeidsgruppe for retningslinjer for å beregne nasjonale klimagassutslipp.
IPCC fikk fredsprisen i 2007 fordi konsekvensene av temperaturstigningen kan bli meget alvorlige, også når det gjelder krig eller fred.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men hva har skjedd etter 2007?
Verdens mest akutte klimagassproblem er produksjonen av elektrisk strøm i brunkull- og kullkraftverk. I årevis er vi blitt tutet ørene fulle med at når vi bruker mer strøm, er den strømmen uten klimagassutslipp.
Den energitekniske virkelighet er imidlertid meget logisk og enkel: Det er absolutt ingen mulighet for at noe som helst av den strømmen verden forbruker til å kjøre elbiler med, eller til å lage hydrogen, vil kunne gjenbrukes for å redusere strømproduksjonen i kullkraftverkene.
Økt strømforbruk opprettholder behovet for kullkraft, og forlenger tiden til kullkraftverkene er ute av verdens strømforsyning.

Alle som har vært klimainteresserte over tid, vet at vi årlig bruker om lag tre ganger så mye energi som jorden gir oss. Til tross for dette ble det satt i gang storproduksjon av biodrivstoff.
Ingen satte seg ned for å regne på hva det vil bety i behov for dyrkningsareal. I dag ser vi konsekvensene. Regnskogene brennes ned i et tempo vi aldri har sett før, og de årlige klimagassutslippene det fører med seg, er større enn Europas totale utslipp av CO₂.

Korn og sukkerroer blir brukt for å lage bildrivstoff. Og tre skal brukes. Alt skjer ved omfattende og energikrevende kjemiske prosesser. Så omfattende at det er overveiende sannsynlig at klimagassutslippene, er større enn klimagassgevinsten en oppnår ved å anvende produktet.
Å bruke biomassen direkte til å erstatte brunkull og kull, ville uansett ha en mye større positiv klimagasseffekt enn det en oppnår ved å erstatte olje.
Statkraft har i sitt Lavutslippsscenario 2019 beregnet at for å erstatte verdens forbruk av fossil energi, med unntak av gass, vil verdens elektrisitetsproduksjon måtte dobles.
Etter som summen av verdens produksjon av fornybarkraft og atomkraft utgjør bare om lag en tredel den totale produksjonen i dag, betyr Statkrafts beregninger at verden i løpet av noen få tiår må bygge ut fem ganger mer fornybarkraft og atomkraft som verden nå har.
Foreløpig øker ny kullkraft mest, og det ingen som har realistiske planer om å øke produksjonen av strøm uten klimagassutslipp med noe i nærheten av det Statkraft mener er nødvendig.

Ennå dempes temperaturstigningen ved at is smelter, med de konsekvensene det har for havnivå. Ett forhold er blitt mye klarere bare over de siste få årene.
Middeltemperaturen i polområdene stiger mye raskere enn middeltemperaturen i resten av verden. Dermed står vi mye nærmere det som er klimaforskernes virkelig store skrekk.
At verdens store områder av tundra skal tine, og at den metan som er lagret der skal slippe ut i atmosfæren. Da vil temperaturøkningen virkelig skyte fart.

Det var meget gode grunner til at IPCC skulle få Nobels fredspris. Uten at vi raskt gjennomfører effektive tiltak, vil konsekvensene for hele menneskeheten bli meget alvorlige.
Foreløpig er det ingen som har tiltak som virkelig monner innen den tiden vi har til rådighet. Og de tiltakene vi allerede har gjennomført, bare øker verdens klimagassutslipp.
Er det rart Greta Thunberg og de andre unge er sinte?

Tips: tips@h-a.no
Telefon: 62 51 95 00
Kontakt oss: red@h-a.no

Sjefredaktør: Katrine Strøm
Digitalredaktør: Jan Morten Frengstad
Nyhetsredaktør: Rune Steen Hansen
Debattleder: Trond Svendsen
Fotosjef: Trond Lillebo

  • Email
  • Facebook
  • Instagram
  • Twitter

Kundeservice: Bestill abonnement // Omadressering // HA-kortet // Reklamasjon eller klager
Samtykke // Personvernerklæring // Om informasjonskapsler // Vilkår
Annonsér i HA: Bedrift / Privat
Logg inn på: eAvis // Mitt abonnement

HA Debatt © 2022 · Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media - hamarmedia.no

Personvern og cookies

Hamar Arbeiderblad er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene du ser og bruker.

Vil du endre dine innstillinger for kontakt? Her finner du dine samtykker

Les mer