Krevende kombinasjon: Koronakrisen gjør det sannsynlig at vi i år kan måtte håndtere to eller flere kriser samtidig.
Da er det spesielt viktig at vi er godt forberedt.
Flomfare på grunn av snøsmelting i fjellet, skogbrannfare i lavlandet, fortsatt snøskredfare i Nord-Norge, og koronakrisen i tillegg, kan gi oss beredskapsutfordringer vi ikke har sett maken til tidligere. ‘
Vi håper den omfattende nasjonale dugnaden skal klare å bremse koronasmitten. For Statens vegvesen er det viktig, for også vi er avhengige av tilstrekkelig bemanning til å håndtere de mest kritiske oppgavene.
Stor vårflom
Når snøsmeltinga i fjellet tar til for alvor kan vi komme til å få en flomsituasjon i tillegg til pandemien. Da er det viktig at vi alle forbereder oss så godt vi kan.
FOTO: Knut Opeide
NVE, Norges vassdrags- og energidirektorat, har det nasjonale ansvaret for flomvarsling og kom denne uka med årets første vårflomanalyse. Der framgår det at sannsynligheten for stor vårflom i Nord-Norge er opp mot 90 prosent. I deler av Sør-Norge er sannsynligheten opp mot 60 prosent.
Det er fortsatt vinter i Nord-Norge, og NVE varsler snøskredfare på oransje nivå. Samtidig varsler Meteorologisk institutt om at inntil det kommer nedbør av betydning, er det stor gress- og lyngbrannfare fra Agder til svenskegrensa – i områder der det ikke ligger snø.
Nasjonalt beredskapsansvar
Statens vegvesen har nasjonalt ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap i transportsektoren, og både flom, snøskred og lyng- og skogbrann har potensiale til å skade eller ødelegge viktig infrastruktur, sperre gjennomfartsårer, og hindre transport av syke mennesker, varer og forsyninger. Det kan bli krevende i disse korona-tider.
Den enkelte vegeier har ansvar for å etablere beredskap som gjør dem i stand til å håndtere en ekstraordinær situasjon på sine veger.
Per Morten Lund
Det er flere eiere av det offentlige vegnettet i Norge, blant annet fylkeskommunene, som etter regionreformen har alt ansvar for fylkesvegene. Statens vegvesen har ansvar for å sikre samhandling mellom de ulike vegeierne ved ekstraordinære hendelser og i beredskapssituasjoner. Vegvesenet skal også ivareta trafikkstyring og trafikkinformasjon, og sørge for samordnet rapportering til departementet i slike situasjoner.
Vegeiernes ansvar
Den enkelte vegeier har ansvar for å etablere beredskap som gjør dem i stand til å håndtere en ekstraordinær situasjon på sine veger, og gjøre forberedelser som kan bidra til å redusere skader. Det betyr å ha tilstrekkelig mannskap, maskiner, skilt og sperremateriell tilgjengelig.
Det betyr å gå gjennom egne beredskapsplaner, og vurdere hva som er de mest kritiske punktene på vegnettet. Og det betyr å inspisere stikkrenner, kulverter og bruer som kan være utsatt for flom, og holde øye med bekke- og elveløp nær disse.
Alle må bidra
Private grunn- og skogeiere har ansvar for å holde bekkefar åpne over sin eiendom, og for å bidra til at vannet renner der det skal. Der det er lyng- og skogbrannfare har alle ansvar for å være forsiktig med åpen ild, og med aktiviteter som kan bidra til å antenne vegetasjon. Store områder kan bli berørt, følg lokale myndigheters instruksjoner.
Statens vegvesens mål er at så mye som mulig av det offentlige vegnettet skal være åpent for viktig transport, også i en beredskapssituasjon. Uansett hva som blir det endelige resultatet er vi avhengige av at alle bidrar i forberedelsene. Statens vegvesen skal gjøre det vi kan for at konsekvensene blir så små som mulig.