Sentio Research har på oppdrag fra pensjonistforbundet foretatt en undersøkelse om hvordan korona-pandemien har påvirket livskvaliteten til eldre. En sak som har relevans for flere andre samfunnsgrupper. Undersøkelsen bør være en vekker for både politikere og samfunnsplanleggere, spesielt de som jobber med sentraliseringer av viktige samfunnstjenester.
En grovskisse av undersøkelsen, gjeldende for eldre over 70 år viser at;
– 49% sier at koronasituasjonen medfører mindre kontakt med slekt og venner.
For dem som er i institusjoner – har kontakt med nære pårørende i lengre perioder vært fraværende – eller sterkt begrenset. Verst har det trolig vært for demente som er blitt isolert, og som av nevnte grunn har vanskelig for å skjønne hvorfor.
– 43% sier de er redde for å benytte kollektivtransport
Etter at undersøkelsen er foretatt, har flere transportselskaper åpnet tidligere «koronastengte» seter. Slutt på skolefri/ ferietid, medfører økt passasjerantall og økt mobilitet inne i transportenhetene. For eldre som er i en risikogruppe ved smitte, er situasjonen blitt ekstra krevende ved bruk av kollektivtransport.
Det er underlig at ikke flere av turbussene – som trolig mangler oppdrag i disse tider – ikke benyttes for å avlaste passasjertettheten innenfor kollektivtransporten.
– 36% sier de går sjeldnere i butikken
14% sier det er blitt avhengig av hjelp for å få handlet mat, betale regninger o.l.
Tar man utgangspunkt i de 43% som vegrer seg å reise kollektiv, mange eldres livssituasjon, funksjonalitet og mobilitet, har pandemien åpenbart gjort livssituasjonen vanskeligere for mange hva angår å få dekket dagligdagse behov.
– 26% oppgir at de føler seg utrygge utenfor eget hjem.
Konsekvensene av en slik utrygghet kan være økt passivitet/ inaktivitet. Det er fra helsepolitisk hold uttrykt bekymring for at det kan fremskynde livsstilssykdommer som diabetes, demens, infarkt o.l, og at det kan bli en utfordring for helsevesenet om koronapandemien vedvarer.
– 19% oppgir å ha utsatt legebesøk.
Det å ikke komme tidlig til behandling ved sykdom, kan forsterke sykdombilde betydelig. Slagpasienter er spesielt utsatt om de ikke kommer til tidlig behandling. Dette er forhold som utløse mer krevende behandlings- og rehabiliteringsopplegg i ettertid. Er vårt helsevesen rustet for det?
Det som ikke fremgår av undersøkelsen, er at mange bærer en angst for å bli innlagt til behandling i helse- og omsorgsinstitusjonene. En ting er frykt for smitte, en annen frykt er risikoen for å havne i karantene/ isolasjon. Det kan være en faktorene som hindrer at man oppsøker lege.
Denne undersøkelsen må bidra til sterkere fokus på utsatte gruppers livssituasjon under pandemien.