Vi har koronakrise, men også oljekrise. Oljeprisen er rekordlav, noe som fører til store problemer for Norge. Vi vet at oljelagrene er fulle, det går oljetankere på alle hav med last som ikke blir solgt. På verdensmarkedet er det for liten etterspørsel i forhold til hva som kommer inn på markedet. Vår olje og gass går mest på det europeiske markedet, men hva med fortjenesten?
Sammen med utgiftene i koronakrisen kan vi vel vente vansker for økonomien. Men det ser ut som om politikerne våre mest er opptatt av hvor iskanten skal gå i forhold til oljeutvinning. Men olja er storpolitikk og sammen med andre ting som menneskelig dårskap kan det true verdensfreden.
Heldigvis har noen av dem kommet sammen for å få en reduksjon i tapping av olje slik at prisen kan heves noe, men å rette det opp tar vel tid? Amerikanerne sysselsetter vel 10 millioner mennesker i skiferoljeindustrien, så det er viktig for dem. En skulle tro at for å rette opp noe av økonomien for Norge i disse krisetider, bør en se til handelsbalansen. Der er vi vel sårbare?
I 2017 importerte vi 11.000 biler fra Sverige, mer enn 60.000 fra Tyskland, og biler fra Storbritannia og USA, for ikke glemme flyene vi kjøper fra USA. Må vi ha alle de flyene? Behøver lille Norge bombe i fremmede land? Kan vi rasjonere på de dyreste bilene?
Norsk landbruks varehandel har en sterk negativ handelsbalanse der importen er langt større enn eksporten. Burde vi ikke støtte bedre opp om norsk jordbruk? Databehandlingsutstyr og mye annet teknisk utstyr kommer fra Kina. Tre av fire mobiltelefoner kommer fra Kina. Hva skal til for at vi blir mer selvforsynt her? En cyberkrig mot Telenors dataanlegg ville være katastrofalt for Norge. Å sørge for sikkerhet her må være viktigere enn bombefly? Hjelp til satsing på teknologien som skal kutte noe av det fossile brennstoffet vi bruker, kan staten gjøre noe her? Slik kan en naiv sjel som meg spørre.