2020: Vi har allerede fått kjenne på et samfunn hvor vi har mistet mange av kulturopplevelsene som fletter oss sammen
2020, «Covid-19 året», er året der alle planer ble endret.
Mange, dessverre, til noe negativt.
Tenk på alt arbeidet som var nedlagt i alle de tusen kulturopplevelsene rundt omkring i landet som ble kansellert.
Profesjonelle, amatører, frivillige lag og foreninger, alle ble påvirket av dette nasjonalt og lokalt.
Detaljene fra Hamar, Stange og Løten er for meg mer ukjent, men i Ringsaker utgikk «Sommer på Torget», torgprogrammet med opplevelser på Torgene i Brumunddal og Moelv lørdag klokka 12.00.
I Prøysen utgikk teaterforestillingene «Præstvegen Grand Prix» i juli og «Snekker Andersen og Julenissen» i desember.
Vi åpnet ikke Mjøsparken med Frivillighetsmarked og stor konsert med Hellbillies.
Klassisk Julekonsert måtte utsettes sammen med mange konsertert i regi av kommunens kor og korps.
Ringsaker Teater satt ikke opp «Fjompenissen» og RingsakerOperaen måtte kansellere operaforestillingen for å nevne noen få opplevelser som ikke ble noe av.
Så hva ble igjen?
Så hva ble det igjen av kulturopplevelser … og hva brukte vi tiden vår på når kulturen var borte?
Nei, vi er mange som har sett enda flere serier på TV, faktisk mange fine TV stunder i sofaen.
Vi har lest en del bøker, som i grunn er veldig fint, særlig foran peisen. Vi har syklet mye og gått mye på tur. Ja, veldig mye tur ble det, også så mange folk som kom seg ut.
Det var faktisk helt fantastisk å oppleve at så mange «nye» mennesker fylte turveiene og stiene. Men teaterforestillinger, festivaler, utstillinger, konserter og danseforestillinger ble det dessverre alt for lite av.
Ja, ja, helt avmagret var det ikke. Kompaniets forestilling på Atlungstad i sommer gledet, som vanlig. «Trost i taklampa» på Hamar Teater var helt fantastisk og ble gjennomført tross alle smittebegrensninger.
Ringsaker OperaSkole kjørte sin Trollmann og Prøysenhuset har så langt klart å gjennomføre «Den vesle bygda som glømte at det var jul» for å nevne noe. Men tilbudene er svært redusert både gjennom antall produksjoner og antall billetter tilgjengelig til hver produksjon.
Og hva gjør det med oss som mennesker og samfunn når en så stor del av kulturlivet bare stopper opp og henfaller til nesten ingen ting? Hva gjør det med rekruteringen til kor og korps, teatergrupper og danseensembler? Det ble jo veldig stille.
Også var så mange av oss plutselig så mye mer alene.
Sluttet å hilse
Mange sluttet til og med å hilse, der de skottet litt nervøst bort på hverandre, i det de passerte hverandre på en turvei. Gjør denne erfaringen, uten kultur, at vi klarere ser hvor mye kultur egentlig betyr for oss, nå som opplevelsene ikke lenger er der?
Eller erfarte mange at vi klarer oss jo greit uten … sånn at vi kanskje kan redusere kulturtilbudene permanent? Et resultat av pandemien er en synkende økonomi lokalt, nasjonalt og globalt.
Forslagene om kutt i kunst og kultur har allerede kommet og vil bli forsterket i 2021. Kanskje skal vi bare fortsette salderingen av kommunebudsjettene med å kutte i kulturen? Galskap!!!
Jeg håper tilstrekkelig mange har kjent på savnet av kulturopplevelsene. Dette «noe» som beveger oss, løfter oss opp og setter oss ned på et annet sted, endrer oss, tilfører oss noe vi ikke visste at vi trengte eller savnet.
Jeg håper at vi etter alt dette kan kom tilbake sammen for å oppleve mer kultur, flere felleskap med ulike mennesker sammen, kulturer sammen, verdier og oppfatninger på tvers og likevel sammen.
Kultur bygger kulturen i et samfunn. Hvordan kan vi engang tro at vi kan klare oss uten?
Det sies at Britenes statsminister under andre verdenskrig, Winston Churchill, skal ha svart da han ble spurt om å kutte i kulturbudsjettene for å skaffe mer midler til krigsinnsatsen: «Hva er det da vi kjemper for?»
Hva har vi da å kjempe for?
Nei, hva har vi da å kjempe for?
Vi har allerede fått kjenne på et samfunn hvor vi har mistet mange av kulturopplevelsene som fletter oss sammen og bygger kulturen.
Takk og lov for at det har vært svært få, faktisk ingen, avisinnlegg og TV reportasjer om at samfunnet ble bedre uten kulturen.
Kultur er jo i tillegg et relativt sett svært begrenset område på offentlige budsjetter. Konsekvensene av kutt vil være store for kulturen og borgerne, men vil bety svært lite for statens og kommunenes totaløkonomi.
La oss håpe at 2021 blir et år hvor vi kan bevege oss fritt mellom mennesker og kulturopplevelser slik at vi kan få kompensert for alt vi har mistet i 2020.
Asle Berteig
Øk kulturbudsjettene og bygg sterkere samfunn hvor vi kan oppleve sammen og være sammen.