I jakten på nye næringer og verdiskaping kan landbasert oppdrett bli en av Innlandets virkelig store muligheter, men da må aktørene samarbeide til felles beste.
Om man legger etterspørselen fra markedet og en raskt økende global appetitt på ren og bærekraftig mat i kjølvannet av koronakrisen til grunn, vil det være mer enn nok til alle.
Det er stor sannsynlighet for at det nå vil komme et stort og avgjørende skifte i fokus på hvordan maten vår produseres i kjølvannet av korona-krisen. Dersom det stemmer at det høye antallet døde i Spania og Italia har sammenheng med den nesten groteske bruken av antibiotika hos dyr, setter det mye av verdens matproduksjonen i et helt nytt lys, med helt nye utfordringer.
Lokal, kortreist mat
Samtidig ser vi at interessen for lokal, kortreist, etisk og gjerne økologisk mat, hvor dyrevelferd, ordnede arbeidsforhold for de ansatte og bærekraftig produksjon står i fokus, har økt betydelig de senere årene.
LES OGSÅ: Matproduksjon i koronaens tid
Dette er en utvikling som underbygges av tall fra Landbruksdirektoratet, Økologisk Norge og Matmerk. Og nei; det er ikke lenger noe som bare angår spesielt interesserte MDG-øko-hipstere på Grünerløkka som drømmer om en liten parsell i bakhagen, eller Vestkantdamer med for mye penger og fritid. Rein – og trygg mat – er i ferd med å bli den nye normalen.
Oppdrett på land
Vår prosjekt, som vi har valgt å kalle for Trysilfisk, skal ligge like ved Trysilelva, mellom Innbygda og Nybergsund. Her er målet at vi skal ta hele verdikjeden – fra oppdrett, slakt og videreforedling – på stedet. Det blir ikke skikkelig verdiskaping for lokalsamfunnet om fisken blir sendt ut av Norge straks den er slakta. Det er gammeldags. Nå må vi tenke annerledes.
Det er i lys av hele dette bildet at Innlandet nå har en gylden mulighet når stadig mer av oppdrettsproduksjonen vil gå på land. Det eksisterer nå en rekke prosjekter over hele landet.
LES OGSÅ: Småbruk gir matsikkerhet
Dette er også er scenario som myndighetene legger opp til i Stortingsmelding 16 (2014–2015) Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett.
Satsingsområde
Siden 2014 har Klosser Innovasjon, tidligere Hedmark Kunnskapspark, arbeidet med et utviklingsprosjekt på Arktisk røye. Formålet har vært og er å få frem røyeoppdrett som et nytt industrielt satsingsområde i Innlandet. En blindtest utført av Hedmark Kunnskapspark på matmessen «Midt i Matfatet» på Hamar i oktober 2016 viste at 70 prosent av de godt over 100 deltakerne foretrakk smaken på røye fremfor ørret (20 prosent) og laks (10 prosent).
Til felles beste
Når stadig flere aktører nå kommer på banen, sist næringssjef i Sel kommune i Gudbrandsdalen, Torfinn Stenersen, som kaller satsinga «Gudbrandsdal Fisk» for den nye oljen, tror vi det er helt avgjørende at man tenker industrielt og ikke minst samarbeid.
Flere kommuner i Innlandet vil være egna, forutsatt at de har en så velvillig og profesjonell innstilling som den vi har møtt fra Trysil.
Berg, Sveen, Stengrundet og Hoff
Hvor hadde rakfisken fra Valdres vært om den ikke hadde blitt markedsført under merkevarenavnet «Rakfisk fra Valdres»? Når det er sagt er det helt åpenbart at det også ligger store muligheter i de respektive kommunene, ikke minst mot hyttefolket og turister.
Flere kommuner i Innlandet vil være egna, forutsatt at de har en så velvillig og profesjonell innstilling som den vi har møtt fra Trysil kommune med ordfører Sletten i spissen. Innlandet har også et vært kompetent og hjelpsomt virkemiddelapparat i Klosser Innovasjon.
LES OGSÅ: God matforsyning – i fredstid
På verdenskartet
Fenomenet «Ny Nordisk Mat» har nå satt hele Norden på det gastronomiske verdenskartet som et eget kjøkken med en egen identitet. Med sine totalt 66 Michelin-restauranter er Norden nå en gastronomisk stormakt. Dette har betydd enormt for hele verdikjeden fra bonde til sluttbruker.
Alt henger sammen med alt som tidligere statsminister Gro sa. Innlandets mulighet – midt i Norden, midt i markedet – er nå.