• Hopp til primær menyen
  • Hopp til hovedinnhold
  • Hopp til bunntekst

Debatt

  • Debattforsiden
  • Signert
Meny
  • Nyheter
  • Kultur
  • Sport
  • HA-bloggen
  • Send inn debattinnlegg
  • Hvordan debattere?
  • Kundesenter
HVA MENER DU? Vil du svare på dette innlegget? Trykk her.
Debatt
3 minutter lesetid

Landbrukssamvirket og bygde-Norge

BØNDER: En følge av "effektiviseringen" er at vi har lavere selvforsyning enn tidligere, skriver Røyne Kyllingstad. Foto: Kyrre Lien / SCANPIX
Røyne Kyllingstad
Publisert: 22 juli, 2020 12:10
Oppdatert: 22 juli, 2020 13:21

Harald Skjølaas har et innlegg i HA 27. juni om landbrukssamvirkets sentralisering av sine foredlingsbedrifter.

Utgangspunktet for spørsmålet var nedlegginga av Norturas slakteri på Otta. 16. juli svarer Norturas konserndirektør Kjell S. Rakkenes på vegne av konsernet.

Hadde Skjølaas’ spørsmål vært en oppgavetekst ved BI (Bedriftsøkonomisk institutt) ville Rakkenes’ svar ganske sikkert fått toppkarakter. Det representerer en så gammel og veletablert tankegang at den har fått status som sannhet. Selv om vi stadig oftere ser at den leder oss ut på tvilsomme veier.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Trenger annet arbeid

For landbrukets del kan vi konstatere at den fører til stadig færre gardsbruk i drift, samt minkende jordbruksareal og beitemark i aktiv bruk. Flertallet av de gjenværende bondefamiliene er dertil blitt avhengige av jobber utenom bruket for å klare seg. En annen følge av «effektiviseringen» er at landets reelle selvforsyningsgrad aldri har vært lågere enn i dag.

LES OGSÅ: Har vi god selvforsyning av mat i Norge?

Behovet for en alternativ form for økonomisk tenking er åpenbar. Det reflekterer Rakkenes ikke over. Heller ikke berører han med et eneste ord samvirkebedriftenes betydning for bygda. Som velutdannede folk flest, synes han å tro at bygdesamfunn er det samme som bondesamfunn.

Enhver nedlagt arbeidsplass er derfor et bidrag til å svekke det bygdesamfunnet bedriften ligger i.

Røyne Kyllingstad

Men bønder utgjør bare en liten del av bygdebefolkningen, og som nevnt, heltidsbøndene utgjør godt under halvparten av dem igjen. Med andre ord, de fleste bønder trenger arbeidsplasser utenfor garden for å overleve.

Svekker bygdesamfunnet

Så langt tilbake i historien vi kan skaffe oss oversikt har bygdefolk flest levd av handverk, industri, transport, handel eller «immaterielle yrker», samt, selvfølgelig, fiske og skogbruk – som også er utsatt for rasjonalisering i betydning stor reduksjon av antall sysselsatte.

LES OGSÅ: Det er ikke mulig å leve av 400 mål

Enhver nedlagt arbeidsplass er derfor et bidrag til å svekke det bygdesamfunnet bedriften ligger i. På en måte går det verst utover bøndene. For bondefamilien er bundet til garden, og kan derfor hverken flytte eller langpendle like lett som oss andre, om samfunnet rundt dem mister arbeidsplasser.  

I innlegget sitt forutsetter Rakkenes at landbruk er et fenomen uten tilhørighet til bygda. En merkelig tankegang…

Tips: tips@h-a.no
Telefon: 62 51 95 00
Kontakt oss: red@h-a.no

Sjefredaktør: Katrine Strøm
Digitalredaktør: Jan Morten Frengstad
Nyhetsredaktør: Rune Steen Hansen
Debattleder: Trond Svendsen
Kulturredaktør: Geir Vestad
Fotosjef: Trond Lillebo

  • Email
  • Facebook
  • Instagram
  • Twitter

Kundeservice: Bestill abonnement // Omadressering // HA-kortet // Reklamasjon eller klager
Samtykke // Personvernerklæring // Om informasjonskapsler // Vilkår
Annonsér i HA: Bedrift / Privat
Logg inn på: eAvis // Mitt abonnement

HA Debatt © 2021 · Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media - hamarmedia.no

Personvern og cookies

Hamar Arbeiderblad er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene du ser og bruker.

Vil du endre dine innstillinger for kontakt? Her finner du dine samtykker

Les mer