Harald Skjølaas har et innlegg i HA 27. juni om landbrukssamvirkets sentralisering av sine foredlingsbedrifter.
Utgangspunktet for spørsmålet var nedlegginga av Norturas slakteri på Otta. 16. juli svarer Norturas konserndirektør Kjell S. Rakkenes på vegne av konsernet.
Hadde Skjølaas’ spørsmål vært en oppgavetekst ved BI (Bedriftsøkonomisk institutt) ville Rakkenes’ svar ganske sikkert fått toppkarakter. Det representerer en så gammel og veletablert tankegang at den har fått status som sannhet. Selv om vi stadig oftere ser at den leder oss ut på tvilsomme veier.
Trenger annet arbeid
For landbrukets del kan vi konstatere at den fører til stadig færre gardsbruk i drift, samt minkende jordbruksareal og beitemark i aktiv bruk. Flertallet av de gjenværende bondefamiliene er dertil blitt avhengige av jobber utenom bruket for å klare seg. En annen følge av «effektiviseringen» er at landets reelle selvforsyningsgrad aldri har vært lågere enn i dag.
LES OGSÅ: Har vi god selvforsyning av mat i Norge?
Behovet for en alternativ form for økonomisk tenking er åpenbar. Det reflekterer Rakkenes ikke over. Heller ikke berører han med et eneste ord samvirkebedriftenes betydning for bygda. Som velutdannede folk flest, synes han å tro at bygdesamfunn er det samme som bondesamfunn.
Enhver nedlagt arbeidsplass er derfor et bidrag til å svekke det bygdesamfunnet bedriften ligger i.
Røyne Kyllingstad
Men bønder utgjør bare en liten del av bygdebefolkningen, og som nevnt, heltidsbøndene utgjør godt under halvparten av dem igjen. Med andre ord, de fleste bønder trenger arbeidsplasser utenfor garden for å overleve.
Svekker bygdesamfunnet
Så langt tilbake i historien vi kan skaffe oss oversikt har bygdefolk flest levd av handverk, industri, transport, handel eller «immaterielle yrker», samt, selvfølgelig, fiske og skogbruk – som også er utsatt for rasjonalisering i betydning stor reduksjon av antall sysselsatte.
LES OGSÅ: Det er ikke mulig å leve av 400 mål
Enhver nedlagt arbeidsplass er derfor et bidrag til å svekke det bygdesamfunnet bedriften ligger i. På en måte går det verst utover bøndene. For bondefamilien er bundet til garden, og kan derfor hverken flytte eller langpendle like lett som oss andre, om samfunnet rundt dem mister arbeidsplasser.
I innlegget sitt forutsetter Rakkenes at landbruk er et fenomen uten tilhørighet til bygda. En merkelig tankegang…