Sykehuset Innlandet: Det er sentralt at man erkjenner at det vil gå minimum 10 år før et nytt eventuelt hovedsykehus er på plass.
Frem til man har fått det på plass må ikke befolkningen risikere å få et redusert kvalitativt tilbud. Da kan man ikke «snakke ned» egen virksomhet og egne medarbeidere.
LES OGSÅ: Kvalitet i sykehustilbudet
Alle som har erfaring med organisasjonsutvikling og endringsprosesser vet at det er lett å ødelegge fagmiljøer, men vesentlig vanskeligere og mer tidkrevende å bygge opp.
Helhetlig tilbud
Når man startet med funksjonsfordeling, hadde Lillehammer den tverrfagligheten man i dag igjen ønsker å samle og styrke. Lillehammer har imidlertid fortsatt det mest helhetlige tilbudet blant sykehusene i Innlandet. Fornuftig ledelse i fasen frem til ny sykehusstruktur er etablert, vil være å styrke det tverrfaglige tilbudet som allerede er etablert på Lillehammer sykehus. Det vil sikre at viktig fagpersonell beholdes til beste for Innlandets innbyggere.
Skal det ha mening, må man sammenligne hele helseforetaket Innlandet mot andre helseforetak.
Stenberg og Hanstad
Fremtidige beslutninger må tas med riktig faktagrunnlag og respekt for fagfeltene. Det forutsetter blant annet at man ser på det reelle tallet de enkelte sykehus skal betjene. Et sykehus skal betjene alle som sogner til det; fastboende, fritidsbeboere, studenter og turister.
Hytteområdene
I befolkningsgrunnlaget er det ca. 100.000 flere som sogner til opptaksområde Lillehammer/Gjøvik kontra Elverum/Hamar, når vi regner med alle som til enhver tid oppholder seg her. Øst, vest og nord for Lillehammer ligger Norges største fritids- og hytteområder. Mange av fritidsområdene er i kraftig vekst. Samtidig er Lillehammer Innlandets største studentby med ca. 5000 studenter.
LES OGSÅ: Lokalisering av nytt mjøssykehus
Videre er Lillehammer Innlandets klart største turist- og arrangementsby, noe som medfører at antall mennesker som oppholder seg her ofte stiger betydelig. Det genererer igjen økt behov for helsetjenester.
Misvisende sammenligning
Ledelse av store arbeidsplasser forutsetter tilstedeværelse og synlighet. Det virker særdeles lite betryggende at toppledelsen i et helseforetak uttaler at de ikke vet om ansatte må jobbe «dugnad» for å holde virksomheten i gang. (GD 11 feb 2020)
LES OGSÅ: Hovedsykehus er en regionfunksjon, ikke en byfunksjon
Sammenligning av sykehus med ulikt behandlingstilbud/profil med utelukkende basis i økonomisk resultat er også åpenbart misvisende. De med kunnskap om bransjen vet at ulike diagnoser har ulike inntekts- og kostnadskonsekvenser. (DRG poenger). Når man har ulike funksjoner/tilbud på de ulike sykehusene i Innlandet, kan man ikke bruke DRG som styringsmodell for å sammenligne sykehusene innenfor samme helseforetak. Skal det ha mening, må man sammenligne hele helseforetaket Innlandet mot andre helseforetak.
Personal er hovedkostnad
Mens høy aktivitet knyttet til akutt virksomhet generelt er kostnadsdrivende, er ulike typer planlagte operasjoner i forskjellig grad økonomisk lønnsomme. Videre kan man aldri se kostnad og kvalitet adskilt. Alle ledere må forutsettes å vite at man ikke skal offentlig gå ut og skylde på sine ansatte når man selv ikke lykkes med målsettinger og budsjetter. Heller ikke bidra til å spille ulike fagmiljø ut mot hverandre. Gjør man det begår man en «kardinalfeil» som demotiverer dyktige medarbeidere og viser at man er totalt uegnet som leder.
LES OGSÅ: Sykehusdebatt på villspor
Hovedkostnaden i et sykehus vil være personal. De fleste vet at det ikke slutter å regne om man kaster paraplyen. Pasienter kommer i like stort monn selv om man kutter ned på sengeplasser. Nedtrekk i grunnbemanning kan drives for langt. Da blir konsekvensen uhensiktsmessig stor bruk av overtid og vikarer, som både koster mer, er mindre effektivt og bidrar til «underskudd».
Et ledelsesproblem
Sykehuset Innlandet har slik vi ser det et åpenbart ledelsesproblem, sentrale personer som har bidratt til unødig støy og mistrivsel sitter fortsatt i ledende posisjoner og synes ikke å bidra til en positiv og sunn bedriftskultur. Det må endres!
LES OGSÅ: Hamar sykehus og framtidig struktur i helsetjenesten i Innlandet
Det er opp til det politiske miljø å påse at det er hele Innlandets virkelige behov som skal være styrende for de valg som skal foretas. Det forutsetter lederskap på et helt annet nivå enn det som nå fremvises. Generelt burde det vært trukket inn kompetente ressurser fra andre steder i Norge for å sikre faglig objektivitet og troverdighet i forbindelse med de fremtidige beslutninger som skal foretas.