Likhet: De økonomiske forskjellene har økt kraftig de siste tiårene. Konsekvensen er stadig flere fattige.
Likevel presenteres bildet av Norge som likhetslandet. Det er på tide å bytte ut fortellingen av Norge som et land med små forskjeller, med den fortellingen stadig flere kjenner som sin virkelighet.
Koronakrisa er et godt eksempel på hvordan vårt samfunn fungerer. Utenlandskeide selskaper har fått krisepakker uten krav om å ikke ta ut utbytte eller si opp ansatte. Ansatte som ikke har gjort noe annet enn å jobbe hele livet har oppsøkt Nav for første gang, og får hjelp på tross av at det tar tid. Mens de som allerede stod i køen fra før av, har blitt skjøvet helt bakerst.
Forskjellskrise
Som følge av pandemien har tallet på arbeidsledige skutt i været, opp til ca. 15 prosent i april. De som er hardest rammet er også de som har stilt svakest, som personer i lavtlønte yrker og lavt utdannede. Vi vet lite om tilstanden i arbeidslivet i året som kommer. Men det er liten tvil om at arbeidslivet vil endres, og at de som sliter fra før av vil få det tøffere.
LES OGSÅ: På dugnad for å gjøre de rikeste rikere
I 1970 sa Trygve Bratteli at fremtidens sosialpolitikk måtte være med på å forme samfunnsforholdene som skaper de sosiale problemene. Bare slik kan man hindre at mennesker havnet utenfor fellesskapet og inn i «de mistilpassedes rekker som sosiale problemer». 50 år senere står vi overfor en global forskjellskrise, som vi også merker her. Over 100.000 barn vokser opp i vedvarende fattigdom. Troen på markedet har skapt flere milliardærer og enda flere fattige.
Høyres medisin
Forskjellene øker fordi de rikeste i samfunnet drar ifra på toppen, og det blir mindre igjen til de på bunn. Ifølge SSB-forsker Rolf Aaberge, kan ikke Norge lenger smykke seg med tittelen likhetslandet. Tvert imot er den økonomiske ulikheten svært stor og en erkjennelse er nødvendig for å stoppe utviklingen og snu den til noe bedre.
Forskjellene vil fortsette å øke så lenge man fortsetter å tro på en fortelling om at det er små forskjeller og høy tillit som gjelder her til lands.
Hilde Mari Bjørke,
Høyres medisin for å bekjempe fattigdom og økende forskjeller er feil. Kutt i velferd gjør ikke flere motiverte for jobb, det skaper bare flere fattige. Fattigdomstiltak som rabattkort og gratisordninger kan bøte på fattigdommen ved at flere får delta. Men det gir ikke rettferdig fordeling av makt og ressurser i samfunnet, fjerner ikke familienes behov for inntekt eller næringslivets behov av at folk har kjøpekraft.
Svekke folketrygden
Å svekke folketrygden er også et steg på veien for å legge ned velferdsstaten til fordel for en sosialhjelpstat. Det kan man også få inntrykk av at er hensikten etter arbeidsminister Røe Isaksens virkelighetsfjerne utspill på Debatten nylig, om at det bare er å be om nødhjelp fra Nav.
LES OGSÅ: Når velferdsstaten svekkes
Piketty knuser myten om at små forskjeller er noe iboende hos oss mennesker, og sånn sett på ren automatikk vil være en del av politikken. Agenda har nylig pekt på at forskjellene vil fortsette å øke så lenge man fortsetter å tro på og akseptere en fortelling om at det er små forskjeller og høy tillit som fremdeles gjelder her til lands. Fortellingen som fortelles av alle partier bør erstattes av at økende forskjeller, fattigdom og vanskelige livsvilkår rammer stadig flere av oss.
Lua i hånda
I den tida vi går inn i trenger samfunnet en omfordelende politikk mer enn noen gang, og de på toppen må i større grad bidra for at samfunnet går i rett retning. Nå trengs langsiktig arbeid for en ny sosialpolitikk. Ellers vil grupper bli stående på utsida av fellesskapet med lua i hånda, over tid og gjennom generasjoner. Men først må vi erkjenne forskjells-Norge, både på høyre- og venstresida i politikken.
LES OGSÅ: Hva er riktig bruk av fellesskapets penger?