SYKEHUS: Det å ha overlatt ledelsen av sykehusene til byråkratene i helseforetakene (foretaksmodellen) er katastrofalt.
Politikerne ga da fra seg all kontroll og mulighet til å påvirke utviklingen. De blir sittende litt sjakk matt.
Politikerne har fraskrevet seg det juridiske ansvaret, både for de ansatte og pasientene.
Da er det litt snodig at man i disse dager ser og hører politikere som var med på å bestemme denne overføringen, nå sitter og uffer seg og sier at slik kan man ikke ha det.
Men fortsatt forsvarer de foretaksmodellen.
Milliarder
I begynnelsen var vel administrasjonsutgiftene i helseforetakene cirka 2-300 millioner i året. Nå 20 år etter er de vel snart oppi i to milliarder.
Helseforetakene får til sammen en viss sum over statsbudsjettet for drift av sykehusene.
Av alle disse milliardene så får jo Helse Sør-øst (HFSØ) og dermed sykehuset Innlandet (SI) sin del, også sin del av administrasjons utgiftene
Foretaksmodellen er jo slik bygd opp at hver behandling gir en viss sum penger til helseforetaket. Jo flere de behandler jo mer penger.
Det høres jo fint ut, men bildet er mer nyansert enn så.
Man nedprioriterer det som ikke er lønnsomt. Pasientene blir kun sett på som «kunder» og jo flere pasienter man har jo bedre går «butikken».
Det fører til at pasientene blir for fort utskrevet og må reinnlegges. Hvem det er bra for? Ikke pasientene.
Antall sengeplasser
Siden 2001 har antall sengeplasser blitt halvert, bare for å kunne holde de økonomiske rammene.
De som tror på at det luftslottet som nå er tenkt plassert i Brumunddal/Hamar skal bli en quickfix på de utfordringene helsevesenet står overfor i fremtiden, får tro om igjen.
I disse planene inngår også at de skal legge ned lungesykehuset Granheim samt de psykiatriske sykehusene Reinsvoll og Sannerud. Dette skal samlokaliseres inn i det nye sykehuset.
Dette går på bekostning av noe.
Hvor stort tror dere egentlig sykehuset skal bli?
Kostnaden for ett nytt sykehus vil komme opp i ett sted mellom 12-13 milliarder kroner.
Av dette blir 8-9 milliarder lån, resten skal være egenkapital.
Hvordan blir denne egenkapitalen skaffet tilveie?
Jo, stadige innskrenkinger og nedskjæringer.
Ett dårligere pasienttilbud og arbeidsforhold for ansatte.
Har noen spurt de ansatte hvordan de opplever arbeidsdagen sin?
Morten Kristiansen, Bybrua
Lånet på 8-9 milliarder skal også betales tilbake, og det må tas over den ordinære driften. Tror ikke det kommer til å gå bra uten ytterligere nedskjæringer.
Hvor lenge tror dere akuttsykehuset på Lillehammer og det lokalmedisinske senteret på Gjøvik da får stå i fred?
Tror nok de blir ofret for at «hovedsykehuset» skal gå i balanse. Så hva sitter vi igjen med da?
Ett akuttsykehus (+ Tynset) som skal dekke ett område større enn Danmark.
Ta tilbake styringen
Første man bør gjøre er å gå bort fra foretaksmodellen og ta tilbake den politiske styringen av sykehusene.
Når det gjelder SI, så bør de ruste opp og satse på akuttsykehusene i Gjøvik, Lillehammer, Elverum, i nærheten av der folk bor, og fortsatt ha drift ved Granheim, Sannerud og Reinsvoll.
Videreutvikle disse slik at de er rustet for fremtiden.
Hamar sykehus er gammelt og nedslitt og er ikke ett sykehus for fremtiden.
De SI ikke kan behandle kan sendes til universitetssykehusene som vi gjør i dag.
Større er ikke Norge.