Denne uka øker barnetrygden for barn under seks år med 300 kroner i måneden. Det utgjør 3.600 kroner i året. For enkelte høres det kanskje ikke så mye ut. Men for mange vil denne økningen gjøre en vanskelig hverdag enklere og handlingsrommet større. Det er forskjellen på å kunne delta eller ikke i en barnebursdag fordi du har råd til bursdagsgave. Det er forskjellen på et par nye støvler, en sparkesykkel, en fotball eller en rattkjelke. Det kan være forskjellen på å delta eller å stå på sidelinjen.
Antallet barn som lever i familier med lavinntekt er økende. 111.000 barn eller 11,3 prosent av alle barn vokser opp i familier med vedvarende lav inntekt. Det bekymrer meg fordi vi vet at det øker sjansene for utenforskap. Vi vet at det først og fremst handler om grupper med svak tilknytning til arbeidslivet. Vi vet også at foreldre med innvandrerbakgrunn og aleneforsørgere er overrepresentert blant lavinntektsfamiliene.
Universelle ordninger er et viktig fundament i velferdsstaten og barnetrygden har siden den ble innført i 1946 vært en grunnplanke i Norge. Det at det ikke er noen bindinger på hva familiene kan bruke barnetrygden på, gjør at familiene får et større handlingsrom til å prioritere det som er viktigst for dem der og da. Dette vet familiene best selv. Barnetrygden gir familiene en frihet og et handlingsrom til å gjøre gode valg for familien sin, enten det er nye klær, betaling av fritidsaktiviteter eller sparing til familieferie.
Økt barnetrygd for barn opp til fylte seks år vil gi mer disponibel inntekt til småbarnsforeldrene. De har ofte kortere fartstid i yrkeslivet og kan derfor ha en svakere privatøkonomi enn foreldre med eldre barn.
Regjeringens mål er et samfunn med små forskjeller. Barn som vokser opp i fattigdom fratas muligheter som andre barn har. Barnetrygden er den viktigste stønaden for å løfte barn ut av fattigdom. Denne regjeringen investerer i familiene. I fjor gjorde vi noe historisk da vi økte barnetrygden med litt over 1.000 kroner i året for alle barn. Sist gang barnetrygden ble endret var i 1996, da jeg var 11 år. Den stod med andre ord stille i over 20 år. Jeg rakk selv å bli småbarnsfar før noen tok tak i denne viktige ytelsen til barna. Derfor er denne økningen noe av det jeg er mest stolt av at regjeringen har fått til. Jeg håper dette historiske løftet kan gi noen av barna som trenger det bedre muligheter.