Begrepet «økologisk luksusfundamentalisme» har tydeligvis truffet en følsom nerve hos Debio.
Det er en god start for å drøfte premissene for økologisk produksjon, slik at denne ikke blir et hinder for et helhetlig klima- og miljøarbeid.
Økologi dreier seg til syvende og sist om alle våre arter og ivaretakelse av deres forutsetninger for å leve.
Klimautviklingen er den enkeltfaktoren som beviselig vil kunne endre vårt artsutvalg radikalt. Om ikke verdenssamfunnet raskt tar i bruk de mest effektive virkemidlene for å redusere våre samlede utslipp av klimagasser så er utfallet gitt for en stor andel av dagens artsutvalg.
Norge er et lite land i verden, men ansvaret for å gjøre det vi kan er desto tyngre.
Gjødsling
Gjødsling av skog er ett av tiltakene i en nasjonal strategi i klimakampen. Økt vekst i skogen er det antatt billigste og mest effektive verktøyet i arbeidet for å fange CO2. Samtidig er det et tiltak som gir umiddelbar effekt i en kritisk fase for stabilisering av temperaturutviklingen. Skogbruket øker riktig nok produksjonen ved å gjødsle, men det er i seg selv en marginal bieffekt av tiltaket. Når Debio og MDG retter skytset mot skognæringen er det derfor å skyte på pianisten. Vi følger bare notene til komponisten, som i dette tilfellet er norske fagmyndigheter.
I enhver prosess for å belyse ulike sider av et tiltak så kommer det som regel inn motstridende synspunkter fra ulike fagmiljøer og interessegrupper. Det er politikernes oppgave å avveie mellom svarene som kommer, og som må veie ulemper opp mot fordeler. Slik fungerer et demokratisk system. Det har blitt gjort også i denne saken – med faglig godkjenning fra Miljødirektoratet. MDG og Debio forsøker på sin side å oppheve seg til forvaltere av en høyere sannhet, som overgår selv demokratiets fagpolitisk fattede beslutninger. En sannhet som i dette tilfellet er en overforenkling av virkeligheten.
80 år mellom hver gang
De to allmenningene i Stange gjødsler mellom 0,5 og en prosent av arealet årlig. Det er cirka 80 år mellom hver gang det eventuelt blir gjødslet på samme sted. Bestandene som gjødsles er nøye selektert og gjødsles med høy presisjon for å få maksimal vekst, men også for å unngå uønskede effekter.
Ved å ligge på vårt reelt sett beskjedne nivå av gjødsling over tid så økes den årlige bindingen av karbon i Romedal og Stange Almenninger med anslagsvis hele 5.000 tonn CO2! Når det gjelder beitedyr så er bare rundt 10 prosent av dyrene på disse eiendommene definert som økologisk, noe som i praksis betyr noen få titalls sauer og storfe.
Med dette som bakteppe mener altså Debio og Stange MDG at Romedal og Stange Almenning skal avstå fra et vesentlige bidrag i klimakampen, slik at noen få beitedyr skal kvalifisere til deres merkevare. Karbonavtrykket fra dette kjøttet vil i så fall sprenge alle rekorder, og være alt annet enn min definisjon av økologisk.
Når Peter Møller lurer på hva jeg mener med «luksuriøs» så er det nettopp den klimakostnaden som i dette tilfellet utløses av kravene for at noen få kilo økologisk kjøtt fra allmenningene i Romedal og Stange skal merkes av Debio. Jeg håper for fremtidens generasjoner at de færreste verdsetter en så eksklusiv bismak.
Karbonavtrykket fra dette kjøttet vil i så fall sprenge alle rekorder, og være alt annet enn min definisjon av økologisk.
Gaute Nøkleholm, almenningsbestyrer Romedal og Stange Almenninger