Prøver fra ulv felt i Norge er sendt til et rettsmedisinsk laboratorium i Tyskland.
Forensische Genetik und Rechtsmedizin in Hamburg, forkortet ForGen, finner genetiske signaturer fra blant annet Baltikum, en dyrepark i Paris, og hunder.
Bortsett fra hunde- og Paris-delen, stemmer resultatene med de importlister som er offentliggjort i forbindelse med oppdretts- og utsettingsprogrammet «Projekt Varg».
Dagens pågående programmer for såkalt «genetisk forstärkning» får sine dyr fra andre steder. Hittil er det kun en dyrepark nord for Moskva som med sikkerhet er identifisert som leverandør til disse.
Krysses med vill ulv
Programmene er ukjent for allmenheten, så vi ber likegodt avisa om å trykke en av kjøpekontraktene, et dokument med tittelen Agreement on Animal Donation, Yaroslavl Zoo 2012-05-05:
Merk formuleringen: «The Donation or its future offspring of the Donation will be used for cross fostering of wild wolves as part of a Swedish government program to enhance the genetic status of the Scandinavian wild wolf population».
De donerte dyrene eller deres fremtidige avkom skal altså krysses med vill ulv og settes ut i naturen. Dårligere informerte debattører kan rope opp om konspirasjonsteorier så mye de vil, men importlister fra CITES viser at import av ulv til Sverige for samme formål har foregått i ganske stor utstrekning.
De aktivitetene svenske myndigheter bedriver her er ulovlige i henhold til Bern-konvensjonen, som stiller krav om aksept for aktiv reintroduksjon av rovdyr.
Bevaringsbiologisk er ideen om import av fremmede genotyper også forkastelig. Ingen, og slettes ingen forskere, vil ha oppdrettslaks i en lakseelv. Hvorfor skulle da noen ville ha oppdrettsulv i skogen?
Hva blir konsekvensene?
Hovedpoenget er at endelig våkner en av organisasjonene i landbrukspolitikken og reiser spørsmålet: Hva bør konsekvensen bli av dette? Styret i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) gjør vedtaket:
Med utgangspunkt i resultatene fra en genetisk kartlegging ønsker NBS en åpen debatt om hva vi skal gjøre med ulveindivider der genetikken ikke kan forklares med naturlig migrasjon.
Vi minner om at dette også gjelder dyr fra Finland. Publiserte studier på vandringsmønster hos finsk ulv konkluderer med at det er 100 prosent dødelighet for dyr som vandrer inn i reinbeiteområdene.
Finsk ulv på norsk jord kan altså ikke forklares med naturlig migrasjon. Atferden til «Genetisk viktige» dyr som dukker opp i tettsteder som Särna og Storsjö kan heller ikke forklares ved at de kun er «nysgjerrige ung-ulver på vandring».
Nysgjerrige er de nok, den mye omtalte Engerdals-ulven satte nylig en slags rekord ved å klatre opp på et fjøstak (https://www.tv2.no/a/11063299/).
Men det er rimelig naivt å tro at det nettopp er slike dyr som altså skal utgjøre eventuelle unntak fra mønsteret at all vandrende ulv som oppdages i Nord-Finland skytes.
Skandinavisk ulv
Dyr fra populasjoner som ikke forekommer naturlig i et område defineres som fremmede organismer i Naturmangfoldloven.
Vi håper flere av jakt-, skog-, og naturbruks-organisasjonene nå slutter seg til og stiller samme spørsmål: Hva gjør vi med ulven, hvis nye genetiske studier bekrefter at dagens skandinaviske ulv ikke er av opprinnelig stedegen stamme?