BYGGING: Det rives gamle hus i Hamar sentrum for å skaffe plass til nye bygg. Det finnes øyensynlig ikke attraktive tomter i byens randsone.
Det er ingen synlig politisk vilje til å utvide byen mot øst, nord og vest, som ville ha avlastet sentrum og gitt en naturlig bærekraft. Politikerne praktiserer i stedet en bruk og kast metode i sentrum. Denne gangen vil en rive Parkgata 31, fra 1890. Den tidstypiske bygården med de brutte hjørnene mot fortauet. Et enstemmig formannskap vil gjenreise fasaden slik den var. Et kunstnerisk anlagt formannskap vil krone verket med et nytt hjørnetårn på taket ut mot krysset Østregate-Parkgata.
Dette er kitch – dårlig kunst, juks og skrap
Gårdeieren, som kaller seg Omsorg AS, påstår han må rive Hamar-huset for å kunne bygge 60 omsorgsboliger og leiligheter. Kommunedirektør, Christl Kvam, som er i beit for tomteareal i sentrum, selger prosjektet inn ved å påstå at disse boligene er til beste for innbyggerne. Hun mener kanskje de rikeste pensjonistene? Det å kjøpe seg pensjonistleilighet i Parkgårdens nabolag skjer jo kun til markedspris, eller?
Dette er ille, sier kulturminnevernere. Fortidsminneforeningen setter Parkgata 31 på rød liste over bygninger som står i fare for å bli revet i Hamar. Ikke en gang den mektigste fylkeskommunale institusjonen, fylkesmannen, vil gripe inn mot dette spesielle kulturforfallet i byen, Hamar. Hva kan redde Parkgata 31 fra riving? Riksantikvaren er fylkesmannens overordnede. En klok, kvinnelig riksantikvar må inviteres til Hamar.
Massakren på Hamar
Dagens hamarsinger har opplevd mange «massakre» opp gjennom. Rutebiltaket på Østre torg var ungdommens møteplass. Biografen kino i Vangsvegen. Mektige, Hamar katedralskole på Vestre torg, dominerte bykjernen. Tusener av elever formiddag og ettermiddag eide Hamar sentrum. Dette historiske fotavtrykket ble revet i 1973. Det ble tomt, stille og trekkfullt. Det skulle gå mer enn 40 år før kommunepolitikere evnet å tette kjempehullet i folks liv.
1960-åras fotball-gressplen på brygga er i dag borte, til fordel for drikkevarer og et uskjønt pissoar midt foran innvandrerne i det soppskadede huset fra 1995-flommen. Ungenes vannfontene i Strandgateparken er på ny tatt ned. Blir næringslivet forstyrret?
Hamar Stadion var barndommens dal for alle som gikk på skolene i sentrum. Det betød friidretts-dager. Idrettsmerke-prøver. Skøytegåing. Bandy. I denne arenaen gjore en de tingene som var viktig for den fysiske og sjelelige utviklingen. Næringsinteressene skulle ha Koigen også. Men nok var nok. Folkeaksjonen av 2003 kjempet den inn for ettertiden.
Dagens hamarsinger har opplevd mange «massakre» opp gjennom.
Roar Jevne