Tirsdag ble det klart at det er flertall i Stortinget mellom Senterpartiet, Ap, Frp og SV for å stoppe regjeringens sentraliseringsreform i domstolene.
Høyre-regjeringen la i mars frem et forslag om å slå sammen tingretter og jordskifteretter over hele Norge. Forslaget har møtt stor motstand fra en rekke sorenskrivere, dommere, kommuner og regionråd fra Finnmark i nord til Agder i sør. Det ville svekket tilgangen til gode rettstjenester for folk i hele Norge, og fjernet viktige kompetansearbeidsplasser fra distriktene.
FOTO: Privat
LES OGSÅ: Det har noe å si hvordan domstolene organiseres
Uten egen ledelse
Regjeringens forslag er hovedsakelig det samme som domstolkommisjonens forslag fra før jul. Nesten 40 av 60 tingretter skulle legges ned, ved å gå fra 60 til 22 tingretter. Selv om regjeringen ville beholde alle dagens rettslokaler i sitt forslag, ville det vært en stor sentralisering. Det ville i praksis bety at dagens selvstendige tingretter legges ned og erstattes med et avdelingskontor under en annen tingrett, uten egen ledelse eller garanti om faste ansatte.
Nedprioritert
Regjeringens forslag ville svekket alle domstolene som legges ned og gjenfødes som avdelingskontor. Det er grunn til å frykte at avdelingskontorene ville blitt nedprioritert til fordel for hovedsetet, og at nedbygging over tid vil gjøre det enklere å legge dem ned i neste omgang. I tidligere reformer, som nærpolitireformen, har vi også erfart at sentralisering blir resultatet selv om det snakkes med fine ord i begynnelsen.
Det innebærer også et ansvar og en bestilling til regjeringen om å styrke alle domstolene, også de små og mellomstore.
Klinge og Mehl
Tjenester nær folk
Senterpartiet er glad for at vi har fått med et flertall i Stortinget på at domstolene skal bestå. Det er godt å se at det nytter å jobbe for tjenester nær folk over hele Norge. Det innebærer også et ansvar og en bestilling til regjeringen om å styrke alle domstolene, også de små og mellomstore. Alle domstolene må digitaliseres, og noen steder må det ansettes flere dommere. Domstolene har trang økonomi etter årevis med budsjettkutt fra regjeringen. Den trenden må snu. Vi mener dagens struktur må utvikles videre der det er behov, fremfor å rive ned kompetansemiljø som fungerer godt.
LES OGSÅ: Vi trenger en ny domstolstruktur