• Hopp til primær menyen
  • Hopp til hovedinnhold
  • Hopp til bunntekst

Debatt

  • Debattforsiden
  • Signert
Meny
  • Nyheter
  • Kultur
  • Sport
  • HA-bloggen
  • Send inn debattinnlegg
  • Hvordan debattere?
  • Kundesenter
HVA MENER DU? Vil du svare på dette innlegget? Trykk her.
Debatt
5 minutter lesetid

Siste generasjon som får oppleve Hunderørreten?

TRUET: Hører Kåre Skogsrud på Lillehammer til den siste generasjonen som har fått oppleve drømmefisken Hunderørret? FOTO: A. Orskaug
Arnt Orskaug, Lillehammer
Publisert: 10 september, 2020 04:40
Oppdatert: 09 september, 2020 10:54

HUNDERØRRETEN: Nå må stortingsrepresentanter, ordførere og andre politikere i Innlandet våkne.

Like så medieredaksjoner og journalister. Byråkratene i departementer og direktorater vil gjøre slutt på konsesjonspålagt bruk av settefisk i de norske kraftregulerte vassdragene. Vassdrag i Innlandet er først ut som prøveklut for byråkratenes bevaringsbiologiske særinteresse. Det vil si ensidig naturvern. Naturen skal ikke røres til tross for, at mange vassdrag i Norge til de grader er berørt av vannkraftutbygging. I følge tidsskriftet Jakt & fiske er fiskens genetikk byråkratenes syke mor. Stopp av settefisk er et meget alvorlig slag mot allmennhetens muligheter for fangst. Grunneiere og fiskere er blitt overkjørt. De er oppgitt og forbannet. Mjøsa felles fiskeforening som er paraplyorganisasjonen for fiskerforeningene rundt Mjøsa, skal ha satt advokat på saken.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nasjonal skatt

Nå i sommer har noen byråkrater hos Fylkesmannen, trolig på ordre fra egenrådige toppbyråkrater gjort vedtak om stopp av den konsesjonspålagte settefisken fra Hunderfossen kraftverk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den berømte storvokste eventyrfisken Hundeørrret. En nasjonal skatt. Storørretstammen med historiske sus i Innlandets kultur. Mjøsregionen og Lågens stolthet.

I fjor høst fikk protester fra grunneiere og fiskerforeninger hindret Fylkesmannen og toppfunksjonærene i kraftselskapet Eidsiva – idag Hafslund E-CO – å stoppe inntak og stryking av stamfisk ved Hunderfossen. Nå ser det ikke ut til at byråkratene lar seg stoppe med mindre politikerne går inn og beordrer byråkratene og Hafslund E-CO om å ta inn stamfisk og stryke den. Men det må skje brennkvikt. Stamfisk må tas inn nå i september. Gytefisken venter ikke på noen.

Byråkratene lytter ikke

Det er gjennomført høring på saken. Men det ser ut til at byråkratene ser på høringen som bare en proformasak. De gjør likevel hva de synes på forhånd å ha bestemt seg for uavhengig av unisone protester.

I en rapport – «Ei framtid uten settefisk?» – fra ei forskergruppe ved UiO og HiI, advares det mot stopp av settefisk. Forskerne sier, at stammen av Hunderørret vil reduseres år for år med 12-21 prosent ved stopp av settefisk, dersom kompenserende tiltak ikke gjøres. (Les punkt fire i det norskspråklig sammendraget i rapporten) Tiltakene kan deles i to. Det ene er en kraftig innstramming av allmennhetens muligheter til å fiske eventyrfisken. Det andre er omfattende forbedringer av kraftverkets tilrettelegging for naturlig gyting. Grunneierne og fiskerforeningene frykter det første tiltaket og har av erfaring ingen tillit til det andre.

Spekulativt?

Årsaken til byråkratenes nei til settefisk er et påstått hensyn til Hunderørrentens genetiske mangfold. Dette mener grunneierne og fiskerforeningene er en grov overdrivelse og spekulativt. En kan ikke observere genetiske defekter hos Hunderørreten. Fylkesmannen innrømmer selv at stammen er livskraftig. Byråkratene innrømmer også, at takket være settefisken har Hunderørreten blitt gradvis berget på tross av kraftutbyggingen. Bruken av settefisk har blitt en suksess til glede for grunneiere og fiskere. Tragedien har smått om senn blitt vendt til lykke.

Tragedien var kraftutbyggingen i Hunderfossen rundt 1960 som gav et massivt tilbakeslaget for ørretfisket i Lågen og Mjøsa. Med nei til settefisk gjør byråkratene en total helomvending. Med sine bevaringsbiologiske prinsipper forkaster byråkratene fiskekultivering. De velger bort hensynet til allmennhetens fiske til fordel naturlig formering av Hunderørret. Dette på tross av, at brorparten av forholdene for naturlig foryngelse er permanent ødelagt av kraftutbyggingen. Skremselen deres er en teoretisk utregning av den såkalte Ryman-Laikre-effekten for genetiske mangfold i en vill bestand, hvor det brukes settefisk.
Interessegruppene for fisket etter Hunderørret ser på settefisken som unnværlig nettopp pga kraftverket i Hunderfossen. Forskergruppen ved UiO og HiI sier dessuten, at settefiskeprogammet i Hunderfossen har potensiale til forbedring. Det kan gjøres etter en allerede utarbeidet veiledere laget av Norsk institutt for naturforskning. Settefiskveileder til sikring av genetisk mangfold og egenart for stammer av laks og ørret.

Det avgjørende nå er at våre politikere våkner brennkvikt. Det samme gjelder media, redaktører og journalister. Alle gode krefter for bevaring av konsesjonen om settefisk av Hunderørret, må nå ta til orde i media. Det er nå i september det må skje, at ny stamfisk må tas inn for å sikre, at også framtidige generasjoner kan få oppleve eventyrfisken Hunderørret.

Alle gode krefter for bevaring av konsesjonen om settefisk av Hunderørret, må nå ta til orde i media. Det er nå i september det må skje, at ny stamfisk må tas inn for å sikre, at også framtidige generasjoner kan få oppleve eventyrfisken Hunderørret.

Arnt Orskaug, Lillehammer

Tips: tips@h-a.no
Telefon: 62 51 95 00
Kontakt oss: red@h-a.no

Sjefredaktør: Katrine Strøm
Digitalredaktør: Jan Morten Frengstad
Nyhetsredaktør: Rune Steen Hansen
Debattleder: Trond Svendsen
Kulturredaktør: Geir Vestad
Fotosjef: Trond Lillebo

  • Email
  • Facebook
  • Instagram
  • Twitter

Kundeservice: Bestill abonnement // Omadressering // HA-kortet // Reklamasjon eller klager
Samtykke // Personvernerklæring // Om informasjonskapsler // Vilkår
Annonsér i HA: Bedrift / Privat
Logg inn på: eAvis // Mitt abonnement

HA Debatt © 2021 · Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media - hamarmedia.no

Personvern og cookies

Hamar Arbeiderblad er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene du ser og bruker.

Vil du endre dine innstillinger for kontakt? Her finner du dine samtykker

Les mer