MAT: Tradisjonelt har nordmenn utnyttet alle deler av dyret som ble slaktet. Det er ikke så vanlig i dag.
Vi lever livene våre lenger unna dyrene og slakter ikke lenger selv – det har ført til mindre bevissthet om hvilke deler av dyret vi spiser og hvordan vi tilbereder mat fra ulike deler av dyret. Bygdekvinnelaget vil løfte frem oldemors prinsipp om å utnytte alt som kan bli til mat. I disse dager blir sau og lam hentet ned fra beite. På verdens matvaredag 16. oktober vil Bygdekvinnelaget sette fokus på lam og formidle verdien av å nytte egne ressurser.
Selvforsyning er solidarisk
Å ha en nasjonal matproduksjon med høy grad av selvforsyning er solidarisk overfor andre land. Vi må alle bidra til å innfri FNs mål om å utrydde sult, oppnå matsikkerhet, bedre ernæring og å fremme et bærekraftig landbruk innen 2030. Her må alle land ta ansvar for å bruke de naturgitte forutsetningene en har til å produsere mat til egen befolkning. Ikke alle kan produsere alt, men alle kan gjøre det beste ut av ressursene de har.
I Norge består hele 45 prosent av landet av utmarksbeite. Her kan vi ikke dyrke grønsaker og korn. Men drøvtyggerne våre, som lammet, kan gjøre gress og planter om til næringsrik mat for oss, samtidig som de vedlikeholder kulturlandskapet. Lokal matproduksjon er viktig verdiskaping og gir mange lokale arbeidsplasser. Lokal produksjon er også bra for miljøet – kortreist og klimatilpasset mat bidrar til å senke klimautslippene i landbruket.
Lokale ressurser
Den norske matkulturen er nettopp tuftet på bruk av lokale ressurser. Våre formødre spiste ikke så mye kjøtt, men utnyttet alt de kunne bruke dyret. Mat som blod, tunge og margbein var en naturlig del av kostholdet. Tidsklemme og halvfabrikata har endret matkulturen vår og i dag finner vi for det meste fileter og kjøttdeig i matbutikkene.
Bygdekvinnelaget mener tradisjonell matkunnskap og bruk av gode råvarer er viktig kunnskap for fremtiden. Skal vi få til et bærekraftig samfunn må vi utnytte matressursene bedre enn i dag. Og, for å anerkjenne verdien av dyret, ressursbruken og arbeidet som ligger bak maten, så er det å utnytte hele dyret fornuftig.
Skal vi få til et bærekraftig samfunn må vi utnytte matressursene bedre enn i dag.
Inger Amb, Ringsaker Bygdekvinnelag
Å ta i bruk dyret fra hode til hale kan gi inspirasjon til å lære mer om både kosthold, matproduksjon og matlaging. På kjøpet får du smakfull og næringsrik mat og nye og spennende retter. Som forbruker bør du etterspørre flere deler av dyret i butikken.
Vi i Ringsaker Bygdekvinnelag vil i forbindelse med verdens matvaredag og aksjonen Bruk heile dyret ha matkurs for ungdom i samarbeid med Geitmyra matkultursenter.