I HA 19. august skriver Einar Lang-Ree om tidligere generasjoners arkitektur i Hamar og sammenligner den med nåtidens.
Vi i Byentusiastene i Hamar er helt enige i at eldre arkitektur gjerne oppviser en detaljrikdom og håndverksmessige kvaliteter som sjelden preger den nyere bygningsmassen. Estetiske verdier vektlegges. I tillegg representerer de gamle byggene Hamars historie gjennom de siste 170 år. Dette er verdier som Byentusiastene mener skal følge oss videre inn i framtida og gjøre Hamar til en enda mer spennende og mangefasettert by med synlige røtter bakover i historien. Derfor engasjerer vi oss sterkt når vi ser at viktige og karakteristiske historiske bygninger trues.
Dette er i høyeste grad tilfelle med Tvillinghusene.
Siste rest
De såkalte Tvillinghusene eller Egronbygningen (Norge baklengs) er siste rest av den tidligere melkefabrikken som startet i 1875, og ble lagt i utkanten av det som var Hamars bykjerne. Fabrikken var i Nestlé´s eie fra 1905 til 2009, da virksomheten i Hamar ble nedlagt. Bygningene vitner om en viktig del av Hamars industrihistorie og ga på det meste arbeid for 150 personer.
LES OGSÅ: Ingen avklaring om tvillinghusene
Verdens melkepulverhistoie har sin kjerne og sin utvikling i Hamar. Nestlé utviklet metoden, og har siden tatt den ut i verden til 200 produksjonssteder som bruker begrepet «Egron plants» etter opprinnelseslandet. Alle de små og smale tørrmelk-posene som nå finnes på kafeer verden over kan føre sine aner tilbake til Tvillinghusene i Hamar.
Potensiale
Slik de står i dag utgjør de ingen arkitektonisk perle, men potensialet for å omforme byggene med bibehold av de karakteristiske, historiske volumene, er stort. Nye bruksområder kan være by-/industrimuseum/bioteknologisk senter, grendehus, møtelokaler etc., men også moderne, spennende leiligheter.
Fylkeskommunen har forøvrig lagt ned innsigelse mot riving.
Den byplanmessige situasjonen tilsier at det i denne delen av Storhamargata vil være kjærkomment med den åpenhet i bebyggelsen som kan oppnås ved opprusting av Tvillinghusene og parkmessig behandling av tomta for øvrig, med tilrettelegging for uteaktiviteter. Alternativet som truer er å fylle kvartalet med ytterligere blokker og unnlate å gi gata et pusterom.
Gehl arkitekter brukte området langs hovedveien som et eksempel på dårlig byplanlegging i et av sine framlegg i vinter. Det er alt for massivt og det skjer for lite på bakkeplan.
Byentusiastene har – for å gi et eksempel på muligheter – utarbeidet en skisse til ny utforming som vises her. Tanken har vært å primært åpne volumet mest mulig innvendig til et mangfoldig, 3-dimensjonalt rom over flere etasjer for allsidig bruk og med panoramautblikk mot Bryggeriparken, Koigen og Mjøsa.
Vi mener et byplanmessig grep som beskrevet vil løfte gatemiljøet i Storhamargata og tjene beboerne i nærområdet, samtidig med at estetiske verdier og historisk forankring ivaretas.