GJØDSELDEBATTEN: Med klimakrisen er det et stort underskudd på handlinger og løsninger som samsvarer med de prekære behovene.
I slike situasjoner kan løsningene som velges senere vise seg forenklede eller direkte gale.
Den statlige subsidieringen for systematisk gjødsling av skog ser ut til å være et slikt feilgrep.
Forskere frikoplet fra næringsrelaterte forskningsmiljøer hevder at både på kort og lang sikt vil det være best for klimaet og for skogene at de ikke blir kunstgjødslet.
Andre forskere peker på mangler i kunnskapsgrunnlaget. Svensk forsking har funn som indikerer at det kan være ting man ennå ikke vet når det gjelder trærs reaksjon på kunstgjødsling i forhold til det forventede.
Frarådet
Norsk institutt for naturforskning, NINA, har frarådet satsningen i regjeringens Klimakur 30, når det gjelder systematisk skoggjødsling.
En naturlig skog binder mer karbon i jorden enn en skog som kunstgjødsles. Trærnes allierte, sopprøttene, eller mykhorrizaen, får alvorlige skader hvis skogene gjødsles.
Den naturlige karbonstrømmen i form av sukkeroppløsning som går fra barnålene ned i rotsonen og videre ned i jordlagene tørker inn.
Skogenes eget lagringssystem settes ut av spill.
I en naturlig skog samvirker trærne med sopprøttene som vokser på trærnes hårrøtter og forlenger røttene til et enormt nettverk som forbinder trærne og hele skogen.
Noen vil beskrive dette som en stor superorganisme.
Karbonet i luften, CO2, tas inn i barnålene med fotosyntesen sammen med lyset.
Betydelige mengder med karbon, dvs. sukkeroppløsning, strømmer i sommerhalvåret ned gjennom trærnes røtter, dette overgir trærne som næring til sopprotsystemet.
De underjordiske sopprøttene gir vann, mineraler og noe nitrogen tilbake som gjenytelse til trærne.
Nytt karbon sendes kontinuerlig ned under jorden og lagres på kompliserte måter gjennom et samspill mellom trær, sopprotsystemet og mikroorganismene.
Sårbare
I tusenårig natursammenheng er disse prosessene robuste, men de blir straks svært sårbare når de utsettes for skogbruksformer som ser bort fra trærnes og skogbunnens økologi.
Forskning utført av Det svenske landbruksuniversitet ved Lasse Tarvainen i Umeå 2016, viser ut fra de forsøk de har gjort, at mertilveksten på stor furuskog etter gjødsling, bare i liten grad førte til at disse trærne begynte å ta opp mer CO2 fra atmosfæren.
Dette brøt mot forskernes tidligere forventninger. Trærne delte antakelig i stedet mindre av sitt naturlige forråd av disponibelt karbon med sopprotsystemet sitt. Trolig fordi trærne må bruke alt sitt karbon selv, de ”tvinges” til å øke sitt volum, det vil si øke sin produksjon av tømmer. Sopprøttene taper derved gradvis næringsgrunnlaget sitt og dør ut.
Det spesielle med denne studien reiser helt grunnleggende spørsmål om kunstgjødsling av skog i nevneverdig grad virkelig fører til meropptak av CO2 fra atmosfæren.
Trærne i nevnte forsøk har ikke reagert etter læreboka. ”Klimakur-effekten” ved gjødslingen uteble! I slike tilfeller kan skoggjødsling i realiteten bli en ny forbruksmetode for CO2.
Denne rapporten er kvalitetssikret av det høyt rangerte vitenskapstidsskriftet ”Frontiers in Plant Science”.
Også denne studien, sammen med de andre forskeruttalelsene, viser behovet for at myndighetene snarest bør evaluere og revurdere sin deltakelse i skoggjødslingen i Klimakur 30.
Disse grunnleggende spørsmålene kan bare besvares gjennom nye forskningsprogrammer. Økt avrenning av nitrogen fra landarealene til vassdrag og sterkt belastede grunnhav, Østersjøen og Nordsjøen, er også en problematikk som krever å bli tatt med i myndighetenes revurdering.
Avbrutt
Man kunne håpe på at myndighetenes andel i skoggjødslingskampanjen blir avbrutt til fordel for en oppklaring.
Det er opplagt at fornyet og uhildet, fri forskning vil gi oppdatert oppfyllelse av Naturmangfoldslovens paragraf 9, som krever at konsekvenser av naturinngrep skal kartlegges av kompetente fagpersoner før inngrep kan finne sted.
Skogbruket er en gammel, hederskronet næring som ikke behøver å være naturforringende i sin praksis.
Vi behøver et aktivt skogbruk som ut fra fornyet naturkunnskap må utvikle mer natur- og klimavennlige driftsformer.
Skogbrukets produkter er fornybare i et lengre tidsperspektiv, å opprettholde denne produktforedlingen er den ene siden av næringens samfunnsansvar.
Det andre aspektet gjelder ansvaret for å omdanne skogøkologisk kunnskap til praktisk skogbruk.
Her er det store oppgaver som venter, noen av dem kan nok bare løses gjennom positive næringspolitiske initiativer.
På etterskudd
Forskning på dette feltet er et område som er på etterskudd i forhold til de rådende teknologisk pregede tankevaner. Næringsrettet naturforskning har lenge blitt prioritert.
Hadde regjeringen kanalisert sine millionbevilgninger til fri forskning på dette feltet, i stedet for en forhastet subsidiering av skoggjødslingen, så hadde dette gavnet klimaforståelsen og bidratt til et fornyet grunnlag for klimapolitiske vedtak.
Klimaendringene med økende regnskyll, storm og tørke øker. Skogen har allerede blitt utsatt for påkjenninger gjennom flere tiår med sur nedbør, inneholdende overdoser av nitrogen.
Knut Dannevig, Pensjonert skogtekniker og lærer
Når kunstgjødslingen kommer i tillegg til dette, forsterkes den negative virkningen på naturmangfoldet. Enhver kan se hvor dårlig det står til med flere kulturskoger nå.
Vi bør ikke belaste skogene ytterligere med systematisk kjemisk stress.