Sykehusstruktur og milliarder

Det er store tall som svever i lufta når vi snakker om det framtidige helsevesenet.

På nasjonalt plan er det to (blant flere) sentrale, pågående debatter som begge handler om utviklingen av offentlig helsetjeneste. Det dreier seg om planlegging og utbygging av morgendagens sykehusstruktur og arbeidet med et felles journalsystem for Kommune-Norge – det såkalte Akson – prosjektet.

Akson-prosjektets mål er «en journal som følger innbyggerne gjennom ulike nivåer i helsetjenesten. Fra vugge til grav» (Kjerkhol, Helsepol. talsperson for AP, Aftenposten 24. juli). Selvsagt er både sykehusstruktur og tanken om «En innbygger – en journal», lansert av Gahr Støre da han var helseminister i 2012, svært viktig også for oss i Innlandet.

Usikkerheten

Et felles utgangspunkt er at de skal realiseres innenfor usikre økonomiske og faglige rammer. I forbindelse med Akson-prosjektet er det usikkerhet knyttet til forholdet mellom staten og kommunene, når det gjelder styring og prioriteringer. Helse Sør-Østs konklusjon om en «tre-sykehus løsning» i Innlandet har også skapt usikkerhet og en diskusjon knyttet til sykehusstruktur. Perspektivet synes å være hva som tjener egen kommune, og ikke hva som er best for pasienten i Innlandet en gang i framtida.    

I Aftenposten 27. juli skriver leder for Overlegeforening og leder for Yngre legers forening kronikken: «Norske sykehus bygges for små». Her vises det til «Ahus, Kalnes og Kirkenes nybygde sykehus, som allerede ved innflytting bar preg av for lite areal».  Utgangspunktet for Innlandet må være en forventning om at Regjeringen legger tilstrekkelig med investeringsmidler på bordet til at vi bygger sykehuset ved Mjøsbrua stort nok, samtidig som vi legger faglige og samfunnsmessige vurderinger til grunn knyttet til hvor de to andre sykehusene skal ligge, og følger opp med nødvendige investeringsmidler.

Nærmere ni milliarder

Med en økonomisk planramme på 8,65 milliarder (2018 – kroner) skal en bygge et nytt sykehus ved Mjøsbrua, og videreføre to av dagens fire sykehus, som et akutt sykehus og et elektivt sykehus. Det heter også i vedtaket (Helse Sør-Øst) at «den fremtidige sykehusstrukturen i Innlandet må ivareta en balanse mellom østlige og vestlige deler.» Betydningen av geografisk balanse var også en viktig del av vedtaket i representantskapet i Innlandet AP den 24. juni, der det heter «det er viktig at tilbudet oppleves geografisk balansert».

LES OGSÅ: Bygges sykehus for profitt eller er de for folk flest?

Med et spesialistsykehus ved Mjøsbrua, og med krav om balanse i den framtidige sykehusstrukturen, er det vanskelig å se for seg at en ender opp med en modell der Lillehammer eller Gjøvik blir det planlagte akuttsykehus. Jeg legger til grunn at samfunnsanalysen drøfter konsekvensene av at en eventuelt samler to, eller kanskje tre, sykehus «nord i Mjøsa», og relativt langt fra det tyngste befolkningspunktet, som er Hamar-regionen. Det blir spennende lesning.

Med et spesialistsykehus ved Mjøsbrua, og med krav om balanse i den framtidige sykehusstrukturen, er det vanskelig å se for seg at en ender opp med en modell der Lillehammer eller Gjøvik blir det planlagte akuttsykehus.

Nils A. Røhne, ordfører i Stange

Analysen på bordet

Mens sykehusstrukturen i Innlandet har en ramme på noe over 8,5 milliarder kroner, så er det beregnet at Akson vil koste «tre nye Kalnes-sykehus», eller 22 milliarder kroner. (11,2 milliarder i prosjektkostnader og 10,9 milliarder i omstillingskostnader. Aftenposten 29. juni) I en artikkel i DN (27. juli) av samfunnsøkonom Eric Nævdal kritiseres det at det ikke er gjennomført «en grundig samfunnsmessig analyse for å kartlegge gevinstene ved et slikt gigantisk tiltak».

Når det gjelder sykehusstrukturen i Innlandet, så vet vi at vi nå får en «samfunnsmessig analyse». Når den ligger på bordet, vil vi kunne videreføre diskusjonen om hvordan spesialisthelsetjenesten i Innlandet skal utformes i framtida, basert på et oppdatert faktagrunnlag.