Oljeprisfall og koronakrise setter oss på prøve. Den prøven består verken regjeringen eller de store partiene.
Nå kunne vi brukt sjansen til å gi grønn og landbasert industri bedre rammevilkår og rigget om økonomien for framtiden. Men det vil ikke regjeringen, Frp, Sp og Ap. Nå tvinger de på oss en historisk feil ved blindt å kaste penger etter oljedirektørene, mens de gir blaffen i klima og alle de grønne arbeidsplassene vi kunne fått med klokere pengebruk. Det kan SV ikke være med på.
Ingenting vi har sett hittil forhindrer at milliardene av våre skattepenger går til utbyttefest for aksjonærene og rett i lommen på eierne, uten at Norge får noe særlig tilbake.
Trygger arbeidsplasser
I stedet for å finne kloke løsninger som redder arbeidsplasser nå og framover har de kastet seg ut i en vanvittig overbudsrunde der de kaster milliarder av kroner etter oljeselskapene i årevis framover uten at det følger med en eneste forpliktelse til å skape nye, norske arbeidsplasser eller noen forpliktelse til å komme i gang med nye, grønne oppgaver.
LES OGSÅ: Store huller i krisepakka må tettes
SV har forhandlet for å få til en løsning som trygger arbeidsplasser i verftsindustrien og utløser grønne investeringer. Det er mulig, og det trengs. I forhandlingene sa de andre nei til slik krav. Forhandlingene SV nå har trukket seg fra er noe av det mest uansvarlige jeg har sett i norsk politikk.
Subsidier til oljenæringa
Hvordan skal vi komme oss på beina på en måte som gjør at vi står sterkere framover og ikke gjør oss enda mer oljeavhengige? Nå er vi ekstremt sårbare økonomisk. Oljeskattforliket gjør det verre og vi havner i bakleksa industrielt.
Hvordan skal vi komme oss på beina på en måte som gjør at vi står sterkere framover og ikke gjør oss enda mer oljeavhengige?
Karin Andersen
Grønne arbeidsplasser kan ikke få småpenger, mens det gis langvarige og kjempestore skattesubsidier til oljenæringa. Det kan sette i gang svære utbyggingsprosjekt langt nord i Barentshavet som ikke er lønnsomme. Det vil frontkollidere med klimamålene og gi oss fortsatt høye utslipp i årevis etter 2030.
LES OGSÅ: For lite og for smått
Det vil trekke investeringer og kompetanse vekk fra den nødvendige omstillingen vi og verden må gjennom. Da havner Norge i bakleksa og andre land vil utvikle næringer vi kunne hatt del av og kunne levd av i mange år.
Krav om grønne løsninger
Vi kunne gitt oljeindustrien noe lettelser nå, men ikke milliarder i årevis og mye bedre vilkår enn alle andre. Vi kunne endret skattesystemet for å fremme klimavennlige investeringer og satt krav til offshore supplyskip om lavutslippsløsninger, krav om at det første hydrogendrevne skipet i supplyflåten tas i bruk senest i 2022.
LES OGSÅ: Den grønne industrien i Innlandet
Vi kunne forsert byggingen av statlige skip som er planlagt, blant annet to nye forskningsskip til Havforskningsinstituttet, forsert vedlikehold av statlige skip med krav om grønne løsninger, stilt krav i alle nye anbud om at ferger og hurtigbåter skal bruke nullutslippsteknologi der det er mulig.
Manglende livsgrunnlag
Da hadde vi sikret oppdrag til verftsindustrien og arbeidsplasser på kort og lang sikt. Vi kunne funnet balanserte løsninger på dette, men flertallet setter den grønne omstillingen på vent til siste halvdel av 2020-tallet. Da vil toget ha gått for omstilling av norsk leverandørindustri og for klimamålene våre. Andre land vil ha gått forbi oss i utvikling av industri innenfor havvind, karbonfangst og hydrogen.
Hvis oljeprisen går opp igjen, vil det bli en gigantisk utbytte-fest på den norske befolkningens regning, og manglende livsgrunnlag for de neste generasjoner. Og hvis oljeprisen forblir lav, blir dette et gigantisk økonomisk tap for fellesskapet. Uansvarlige kriseløsninger gir oss varig og farlig krise.
LES OGSÅ: Arbeiderbevegelsen og det grønne skiftet