“Du er jammen flink til å være så gammel”.
Dette er en replikk jeg nylig fikk av en ansatt i offentlig etat som følge av en helt vanlig data-operasjon som det såvisst ikke krevde noen ekspertise for å utføre. Replikken er vel egentlig betegnende. Er du gammel, kan det ikke forventes mye av deg. Den dag du pensjoneres, forandres med ett status.
I sakens natur følger det mange tap med å eldes. Vi mister evner vi før har hatt, hele kroppen utvikler seg negativt, og det er grunn til sorg.
Men er vi dermed ute av bilde som med-samfunnsbyggere, slik vi ofte i dag føler? Det er greit å skjønne at i de store og viktige posisjoner må det yngre og sterkere krefter til, det er ikke det vi angriper. Men mye ellers? Som vår egen hverdag?
Mye går tapt
Jeg vil våge den påstand at utrolig mye går tapt i dag med at våre ressurser ikke utnyttes. For det er nemlig ikke i evig hvilemodus de fleste av oss vil være. I dag legges det til rette for en utrolig passivitet for den eldre garde. Er du pensjonist, kan du med rette slappe av og legge ned alle ambisjoner om å fortsatt være aktiv i samfunnet. Ingen hører på deg likevel.
Nå vil sikkert mange vjl protestere og vise til sin byggende innsats i samfunnet. Og ikke noe er bedre enn det. Men burde det ikke stimuleres til å yte mer av våre eldre enn det i dag blir gjort? Vi har våre krav, men det bør også samtidig kreves noe av oss!
Fortsatt bør vi ha en påvirkning , ikke minst på i vårt eget liv. Vi bør alle stimuleres til å gjøre det beste ut av livet vårt, ikke minst i eldre år.
For hvor er de eldre når planer som gjelder vår egen hverdag skal utformes? Ikke minst hvordan vi ønsker eldreomsorg?
I leserspaltene ser vi det klages over fraværende praktiske tiltak i hverdagslivet, der vi eldre kunne vært med og gitt gode råd. Men spør byplanleggerne oss? Spør de oss om vi vil ha kalde jern-eller steinbenker å sitte på, eller gode, varme trebenker?
Frivillighet
Jeg brenner for frivillighet. Jeg tenker på hvor mye vårt samfunn går glipp av ved at dette ikke utnyttes! I dag når fokuset så sterkt går på økonomi, er dette en så uutnyttet ressurs, at det føles helt vondt. Så brukes det som motargument at ubetalt frivillighet går på bekostning av arbeidsplasser.
For noe tull!
Det vil derimot øke trivsel og velvære, ikke minst i eldreomsorgen! Tenk å bli tatt med på en rusletur eller trilletur i en tilværelse der hverdagen ellers føles meningsløs og ensformig. Tenk å bli gledet med et besøk, kanskje av en person som forstår og deler dine interesser.
Pensjonistpartiet Ringsaker har vært ideskaper til at det i Brumunddal nå planlegges et privat bofellesskap for eldre med 40 leiligheter. Tenk hva dette kan bety i gjensidig hjelp for hverandre, og hva det betyr av besparelser i kroner og ører for offentlig omsorg.
Frivillig hjelp bør være gratis. Jeg har tro på det gode i mennesket og at å hjelpe andre er å hjelpe seg sjøl.
For å bruke Martin Luther Kings ord: “Jeg har en drøm”. En drøm om at det skal bli et offentlig tiltak for å løfte flest mulig eldre inn i data-alderen med egnede læringstilak. En drøm om at det skal bli status å bli gammel, at hørselshemmede skal få øyeblikkelig hjelp, at skikkelige systemer for frivillighet opprettes – og at vi får et samfunn av glade og
fornøyde – og fortsatt samfunnsbyggende pensjonister!
Jeg vil våge den påstand at utrolig mye går tapt i dag med at våre ressurser ikke utnyttes. For det er nemlig ikke i evig hvilemodus de fleste av oss vil være.
Bjørg Kolltveit, Pensjonistpartiet Ringsaker