Helt siden finanskrisen i 2008 har verdensøkonomien hatt en lavrentepolitikk.
Lav rente ville, trodde de vise menn, sette fart på økonomien etter krisen.
De tok feil, og så fant de på andre triks, blant annet ved at sentralbankene trykket opp penger og kjøpte opp statsobligasjoner og bedriftsobligasjoner i stor skala for å pumpe likvider inn i økonomien.
Derved ville på grunn av flere og større investeringer og forbruk, etterspørsel og produksjon øke og arbeidsløsheten gå ned.
Førstnevnte skjedde ikke, men sysselsettingen holdt seg godt.
Styrer spillet
De økonomiske teknokrater styrer hele spillet med algoritmer og statistikker, som ikke fanger opp de psykologiske faktorer, og deres prognoser slår ofte feil.
Inflasjonsmålet på cirka to prosent har ikke blir nådd.
Det er dette mål som styrer renten.
Epidemien herjer videre, økonomien stopper opp, men aksjekurser og eiendomspriser øker med stor fart.
Dette er jo helt unormalt. Handelen med opsjoner på de amerikanske børser har økt med 50 prosent siden 2019.(The Economist 16.01.21.)
Hvem tjener på dette?
Eiere av verdipapirer og eiendommer naturlig nok., altså de velsituerte.
Unge mennesker som skal stifte hjem og familie kommer ikke inn på boligmarkedet på grunn av skyhøge priser, og mange leiligheter blir stående tomme Servicenæringene ligger nede, og arbeidsledigheten øker.
Folk med faste godt betalte jobber beholder disse – foreløpig-lønnsforskjellene blir større.
Men sentralbanksjef Olsen er optimist.
Ikke for alle
Oljeprisen øker, mens nybilsalget minsker.
Unntatt i Norge. «Den finansielle situasjonen i norske hjem er bedre enn på lenge», sier sentralbanksjefen videre, og de som har jobb sparer penger.
Ja, dette er riktig for dem som har en fast god jobb, men det har slett ikke alle for tiden.
Det er hele folket i sum som danner basis for etterspørselen.
Det er «Massenkaufkraft» som teller, uttalte den vesttyske økonominister rett etter krigen, Ludwig Erhard.
Han ble senere forbundskansler. Han mente at en jevn og noenlunde rettferdig fordeling av lønningene skaper solid etterspørsel etter varer og tjenester.
Globaliseringen har mye av skylden for de lave lønningene.
Billig arbeidskraft fra Øst-Europa og Latin-Amerika til Vesten, såkalt outsourcing til lavkostland.
Det interessante spørsmål er: Hva vil skje hvis inflasjon og renter brått skyter fart?
Helge Strupstad
Da vil gjeldstyngende husholdninger og nasjonalstater få store økonomiske problemer med å betjene gjelden.