SAMFERDSEL: Det er trist å lese nyheter om nasjonal transportplan. Regjeringen prioriterer motorveier, og lokale politikere i innlandet står og jubler.
Men hva er det egentlig å juble for?
Regjeringen bruker 1200 milliarder på samferdsel, man skulle tro det var basert på faglige argumenter, men veibyggingen i Norge er dessverre basert på ønsketenkning og økonomiske effekter som ikke gjenfinnes i virkeligheten.
Nye motorveier fører til mer trafikk og kø i byene, som er dit de aller fleste skal.
Mer trafikk gir mer støy, støv, utrygghet for barn og dårligere trivsel. https://www.faktisk.no/faktasjekker/BMy/flere-og-bredere-veier-gir-mer-ko
Øker bompengene
Nye motorveier øker bompengekostnaden for de som pendler. Det er ingen realistiske regjeringsalternativ som vil fjerne bompenger som finansieringsmetode eller fravike prinsippet om at forurenser betaler.
Nye motorveier gir dårligere vedlikehold og sikring av de veiene vi allerede har.
Vi har ikke ubegrenset med penger, planleggere eller entreprenører.
Nye motorveier binder opp kapital som kunne vært brukt på tilrettelegging for gående og syklende, og gir dårligere folkehelse på grunn av en inaktiv hverdag.
Tilretteleggingen for myke trafikanter er i beste fall en salderingspost. https://www.h-a.no/2021/nyheter/syklistene-slakter-trebruene-mellom-ottestad-og-midtstranda-helt-ubrukelige/
Nye motorveier gir byspredning, mer tid brukt på pendling, kjøring til barnehage, skole og fritidsaktiviteter og ødelegger grunnlaget for kollektivtransport gjennom lav befolkningstetthet.
Nye motorveier gjør at det ikke vil lønne seg å investere i jernbane i ettertid, gjør privatbilen til en nødvendighet i hverdagen og beholder tungtransporten på veiene.
Jon Lurås, stortingskandidat for innlandet MDG
Anne Nielsen, kommunestyrerepresentant for Hamar MDG
At hver familie er avhengige av bil i hverdagen koster dem minst 55.000 – 100.000 kr i året, en skjult skatt som følge av dårlig transportpolitikk over mange år.
Matjord
Nye motorveier fører til nedbygging av matjord og naturområder til spredte boligområder, handelsparker og bilbaserte kjøpesentre. Dette svekker så byene og sentrum som handelssted, og gir mindre folkeliv.
Transportforskerne har kjent til disse effektene siden 50-tallet, men vi har enda ikke hatt en samferdselsminister som har tatt kunnskapen til seg.
Samferdsel må baseres på kunnskap, og for å få en bedre samferdselspolitikk må vi løfte blikket fra eksoståka og prioritere det vi trenger mer av.
Vi må vedlikeholde og utbedre veiene vi allerede har.
Vi må prioritere aktiv persontransport, og fjerne den kunstige sammenhengen mellom bomringer, sykkel, gange og kollektivtrafikk. Vi må stanse byspredning og nedbygging av natur og matjord.
Det er bedre og billigere for oss alle.