Per Lunde (HA 19/2) vinkler plasseringen av regionalsykehus i forhold til den forødende destruering av produktiv matjord. Ironisk er denne, vår lokale Gosen, primært plassert på østsiden av Mjøsa.
Også et anvendbart område for politiske aspirasjoner som gladelig prioriterer kommunal hegemoni framfor mat til en voksende befolkning.
Dansen om Gullkalven lever i beste velgående og trenger hverken mat eller legeassistanse, enn så lenge.
Ordførere er kreative stedbundene politisk aktivister som ser seg selv som et alter ego i enhver samfunnsdebatt, eller er det øyeblikets ekstase som er den virkelige drivkraften.
Tidvis ser det ihvertfall ut som om det er det politiske miljø som trenger legeassistanse.
Plassering av et sykehus av en slik dimensjon vil kreve enorme arealer, her skårer tomten i Moelv rent gull. Intet produktivt matjord blir berøert, i tillegg et ferdig nettverk av veier, firefelts motorvei og jernbane rett inn i foajeèn på hospitalet. Endog via Mjøsa, med egen brygge, om de skulle være av intresse?
En regionalt sykehus ved Moelv vil spare unødige naturinngrep og utvikle seg til et senter i det som til slutt blir Mjøsbyen.
For uinnvidde har byen allerede offisiell bystatus, nok et aktivum. Komunikasjonsmessig, helsemessig fornuft og politisk samlende senter for den fremtidige regionale storby på solsiden av Mjøsa.