Utrolig nok finnes det fremdeles mennesker som ikke tror på de vitenskapelige funnene som viser at vi er midt inne i en periode med menneskeskapt klimaendring.
Dette er så til de grader velbegrunnet, at å ikke tro på det er like tåpelig som å benekte at Norge ligger nord for Ekvator, eller å påstå at 2. verdenskrig aldri har funnet sted.
Saken er så grundig dokumentert og belyst, at den kjente og markante Harvard-professoren Naomi Oreskes mener at man kan nå bør legge ned FNs klimapanel.
De har gjort jobben sin og trengs ikke lenger. Diskusjonen og tiden for tvil er for lengst over! Her i Norge gjenstår det å stoppe munnen på Carl Ivar Hagen, men det er trolig vanskeligere enn å bevise saken.
Etter det interessante møtet om saken i Glasgow nå nylig, har det oppstått en fornyet debatt om hva man skal gjøre for å bøte på utviklingen.
Det er selvsagt naturlig at en slik debatt får utvikle seg. Men, det spørs om det ikke ligger en feilslutning til grunn for mye av diskusjonen.
Dersom man har et praktisk problem, forsøker man selvsagt å finne på noe for å bøte på situasjonen. Dersom man for eksempel ønsker å føre mer varetransport over på jernbane, er det naturlig å bygge ut jernbaneverket og skaffe til veie nødvendig utstyr.
Men, når det gjelder klimasaken, er spørsmålet heller hva man skal gjøre mindre av, eller helt la være å gjøre. Det enkle svaret er selvfølgelig at man må slutte eller redusere på ting som slipper ut klimagasser.
Det litt mer generelle svaret er at den rike del av verden, må redusere sin materielle levestandard. Innerst inne er det trolig mange som innser at det er slik, og det er derfor det er så utrolig vanskelig å gjøre noe effektivt.
Og det er derfor at realisten i meg, mener at vi er på full fart mot nesten uoverkommelige problemer.