“Ja, høreapparatet mitt ligger ubrukt i skuffen.”
Denne bekreftelsen har vårt parti fått fra mange brukere, spesielt etter vårt innlegg i RB
om dårlig oppfølging for høreapparatbrukere.
Alle sier de mestrer skifting av batteri, men har vansker med filtre, slanger og små
elementer.
De blir hjelpeløse når problemer oppstår. Fingre er stive og støle, og mange
klarer ikke å følge med i dagens avanserte finmekanikk.
Derfor blir det på to arenaer det blir problemer for denne gruppe: urimelig lang ventetid
hos hørselslege for time, og liten tilgang på praktisk hjelp til bruk og stell av høreapparat.
Kommunestyrerepresentant Elna Løvstuen tar for seg i et leserinnlegg i RB bare den
første del av saken: problemet med et halvt års ventetid for legetime.
Hennes løsning er å benytte tjenester fra Volvat.
Pensjonistpartiet kan ikke skjønne at denne pasientgruppe skal måtte gå til private aktører når vi har et offentlig helsevesen.
Tilbudet i dag med lokale hørselshjelpere som har gått kurs hos leverandør er vel og bra.
Men for mange brukere er dette en godt bevart hemmelighet.
Det er ingen tilfredsstillende utadrettet informasjon om dette, og slike tilbud bør i høy grad være et lavterskel-tilbud.
I et godt fungerende velferdssamfunn skal alle ha lik tilgang på helsetjenester.
Men det gjelder tydeligvis ikke for alle aldersgrupper.