Dette må barnebarna dine få vite, NHO-direktør Jon Kristiansen!
Regiondirektøren i NHO Innlandet, Jon Kristiansen, har skrevet en kronikk om Norges måte å håndtere korona-krisa på. Bildet han tegner er lyseblått, og støtter opp under en historie som sier at dette har vi håndtert sammen. Vi har bidratt i en dugnad hvor alle har ytt etter evne og fått etter behov.
Det er feil. Krisa har synliggjort at norsk verdiskaping er avhengig av en sterk og tydelig stat. Kapitaleierne som sutrer over at de betaler for mye skatt har stått i kø for å be om penger fra fellesskapet.
Arbeidsfolk betaler
Det er folk med lav inntekt og lave lønninger som har vært overrepresentert blant de arbeidsledige. Det samme har de med en utrygg tilknytning til arbeidslivet og folk med innvandrerbakgrunn.
Vi vet at renholdspersonale, lærere, sykepleiere og mange innenfor offentlig sektor har arbeidet mange og lange dager. De har opprettholde et godt tilbud til barn, unge eller eldre.
Samtidig ser vi nå at mange sliter med sosiale utfordringer, ventelistene innenfor psykisk helse blir lenger, færre meldte saker til barnevernet, arbeidsledigheten biter seg fast og årets lønnsoppgjør har ikke gitt noen lønnsvekst for de gruppene som vi alle heiet fram og klappet for.
Milliardærene blir rikere
På den andre sia er det mange av landets rikeste som har tjent store penger, godt hjulpet av krisepakker til næringslivet og deres vilje til å ta ut høye utbytter og fete bonuser. At dette skaper og trygger arbeidsplasser er feil.
Vi har brukt mange milliarder på å sikre aksjeverdier, framfor å sikre arbeidsplasser.
Hver gang Erna snakker om arbeidsplasser tenker hun økte aksjeverdier. Hver gang hun snakker om å løfte i flokk, tenker hun at de som har lite fra før av skal få det tøffere.
Regjeringen oppjusterer prognosene for hvor mange som vil forbli arbeidsledige, samtidig nedjusteres krisetiltakene for arbeidsledige.
Nå har vi lagt bak oss uker hvor vi har lest om selskaper som går med kjempeoverskudd og betaler milliarder i utbytte til eierne. Det kaller regjeringen å bygge et robust næringsliv.
Svein Ørsnes, Hedmark Rødt
Det det betyr er at forskjellene øker, forståelsen for at velferdsstaten trenger en styrket inntektsside mangler. Koblingen mellom formuesøkning og flere arbeidsplasser er en like stor løgn som før.
Rødt vil gjennomføre følgende:
- Sikre inntekta til folk som er uten arbeid, SSB sier at i 2022 vil dobbelt så mange som før krisa stå i ledighetskøen.
2. Vi må bruke offentlige midler til å få folk i arbeid, gi økte rammer til husbanken, øke støtten til kommunene så de kan gjennomføre nødvendige prosjekter raskere og fremskynde investeringer i industrien knyttet til de grønne skiftet.
3. Vi må skattlegge de som har kommet ut av krisa med gevinst f.eks. matvarebaroner og eiendomsselskaper.
4. Vi må styrke innsatsen for å ta vare på og styrke velferdsstaten. Vi må utdanne flere folk som vil jobbe i samfunnskritiske yrker, helsefagarbeidere, jordmødre, sykepleiere, lærere og barnehagepersonell for å nevne noen. Vi må også øke innsatsen for å utdanne flere fagarbeidere, vår sårbarhet innen viktige yrkesgrupper er blitt tydeliggjort gjennom pandemien.
Vi må ta grep som sikrer en bedre fordeling av de verdiene arbeidsfolk skaper.
Fellesskapet skal ikke lenger putte penger i lomma på velferdsprofitører, vi skal reversere de skattekuttene som skaper større forskjeller mellom folk, og vi skal sikre en sterkere skattelegging av milliardformuer og stanse utbyttefesten.
Det er hva vi skal fortelle barnebarna våre at koronakrisa har synliggjort.