SKOLE: Arbeiderpartiet og Senterpartiet er enige om å reversere en rekke viktige grep Høyre innførte for å heve kvaliteten på undervisningen, sikre elevene kunnskap og øke statusen på læreryrket.
Det må være lov å spørre: har Støre og Vedum ambisjoner på vegne av norsk skole, eller skal all energi brukes på å jevne alle våre tiltak med jorden?
Høyre-regjeringen tok mange grep for å heve læreryrkets status: lærerutdannelsen gikk fra fireårig utdanning til en femårig mastergrad.
Det ble innført kompetansekrav om minst 30 studiepoeng i faget for lærere som underviser i norsk, matte og engelsk på barneskolen og 60 studiepoeng på ungdomstrinnet.
Dette var omstridt fordi mange lærere måtte tilbake til skolebenken og ha de formelle kravene i orden innen fristen som ble satt til 10 år.
Nå sier 95 prosent av norske kommuner at de vil nå disse målene innen 2025, og rekordmange lærere har fått tilbud videreutdanning med full lønn.
Det stopper likevel ikke reverseringstrangen til den påtroppende regjeringen.
Flere gode
Et annet viktig tiltak for å heve kvaliteten i norsk skole var å innføre et karakterkrav på fire i den enkleste matematikken på videregående for å komme inn på grunnutdanningen for lærere.
Resultatene taler for seg selv: karakterkravet har bidratt til at flere studenter gjennomfører og fullfører lærerutdanningen.
Samtidig har det blitt flere kvalifiserte søkere, og det er lite som tyder på at dette har stengt mange ute.
Det har heller vært med å bidra til at lærerutdanningen har tiltrukket seg flere gode søkere.
Lærere bør ha grunnleggende matematisk kunnskap. Dette fordi matematikk gjennomsyrer alle fag, og fordi matematikk er et fag mange elever sliter med.
Forskjellene blir ekstra store når det er svært varierende hvilke elever som får hjelp med mattelekser hjemme og ikke.
Mange foreldre har ikke nok kunnskaper til å være gode hjelpere når det kommer til matematikk. Derfor er det svært viktig at lærerne har grunnleggende forståelse for faget.
Læreren er avgjørende
På samme måte som regjeringen Solberg innførte karakterkrav fire i matematikk, gjorde også regjeringen Stoltenberg dette når de gikk fra krav om karakter 2 til 3 i 2005.
Begrunnelsen har alltid vært den samme: læreren er avgjørende for å gi elevene bedre læring, derfor må vi tiltrekke oss gode studenter, gi dem en utdanning av høy kvalitet og sikre at de har tilstrekkelig faglig fordypning.
I debatten om firerkravet vises det ofte til at flinke ungdommer som ønsker å bli lærere, holdes utenfor yrket. Det vises ofte til knuste drømmer og at de blir tvunget til å ta andre yrkesvalg.
Men hvem er skolepolitikken egentlig for? Skal den oppfylle drømmer eller skal den sikre elevene godt kvalifiserte lærere og best mulig læring?
Det er bra å ha drømmer og ambisjoner på egne vegne, men resultatene skal vel ikke komme helt av seg selv.
Å stille velbegrunnede krav til fremtidens lærere må være lov.
Er drømmen stor nok, vil de fleste flinke studenter klare dette kravet.
Firerkravet gjelder praktisk matematikk som ifølge Lektorlaget langt på vei repeterer ungdomsskolepensum.
For studenter med teoretisk realfagsmatematikk eller samfunnsfaglig matematikk er opptakskravet til lærerutdanningen å bestå – altså karakteren to.
De siste åtte årene har vi fått 4.500 flere kvalifiserte lærere inn i norsk skole.
Andelen ukvalifiserte har gått ned to år på rad. Flere fullfører og består eksamen på lærerutdanningen, og 47 000 lærere har fått tilbud om videreutdanning.
Det er synd at noe av det første Arbeiderpartiet og Senterpartiet blir enige om, er en plan for reversering fremfor en plan for hvilke ambisjoner den nye regjeringen skal ha for norsk skole.
Anna Molberg